tag:blogger.com,1999:blog-22111570942994308662024-02-06T20:18:48.298-08:00Bibliofiolen- Har du ein hage og eit bibliotek, har du alt -Uglahttp://www.blogger.com/profile/16250404711848535669noreply@blogger.comBlogger70125tag:blogger.com,1999:blog-2211157094299430866.post-28812110949012725492011-07-17T06:55:00.000-07:002011-07-18T03:09:12.881-07:00Ætt skal fylgje ætterad<div><div><div><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiHTI0Ccdi_hZjOVxyp1iTHztqpmwlpJaJhi6tlgBanUrz0QeH30nw6Z5tRG-6AVP8I94pnSRrNkUH3gYcRCJqejNgGsRY6j354XYpaZfuwNNQbZ3dPJzB5Cbz4lYK0PEjMGg4MF6ubg23p/s1600/IMG_0381.JPG"><img style="margin: 0px auto 10px; width: 320px; height: 240px; text-align: center; display: block; cursor: pointer;" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5630322686338558274" border="0" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiHTI0Ccdi_hZjOVxyp1iTHztqpmwlpJaJhi6tlgBanUrz0QeH30nw6Z5tRG-6AVP8I94pnSRrNkUH3gYcRCJqejNgGsRY6j354XYpaZfuwNNQbZ3dPJzB5Cbz4lYK0PEjMGg4MF6ubg23p/s320/IMG_0381.JPG" /></a><br />eller "Slekt skal følge slekters gang" som det står i bokmålsutgåva i verset " Tider skal kome" i den gode gamle salma "Deilig er jorden".<br /><br />Om nokre veker er det 100 år sidan mor mi vart fødd. Ho vart nesten 97 år gamal, og ho sette familien sin svært høgt og hadde omsorg for alle. Som ho sjølv sa - kom ho seint i gong med barnefødslar - meg fekk ho då ho var nærare 36 år, bror min då ho var nesten 38 år og syster vår kom nokre månader før mor vår vart 40 år. Ho ynskte seg barnebarn, og etter kvart kom det 4 jenter og 2 gutar. Ho var svært oppteken av livet deira og hadde omsut for dei i alle år. Å vere mormor og farmor var flott, men eg som er så gamal vert nok ikkje oldemor, var omkvedet hennar. Men jammen vart ho det og. 4 staute gutar og 2 flotte jenter var ho oldemor til før ho døydde - og no har det attpåtil kome eit nytt lite nusk i familien.<br /><br /><div><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgHfdY54hcn3otWWR25obxoJjvlFzXhqQ911EG7MY0V16qEsWx0NzyIjlCV0_TEl1Zxo0DxjFGKCsSV4t-D7R5bdoGwytgAA0wDNKu-OUkpM_JoOrhBbZhsGjhHIGDeR5JfnAmkne_WIocV/s1600/IMG_0373.JPG"><img style="margin: 0px auto 10px; width: 240px; height: 320px; text-align: center; display: block; cursor: pointer;" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5630321796579840274" border="0" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgHfdY54hcn3otWWR25obxoJjvlFzXhqQ911EG7MY0V16qEsWx0NzyIjlCV0_TEl1Zxo0DxjFGKCsSV4t-D7R5bdoGwytgAA0wDNKu-OUkpM_JoOrhBbZhsGjhHIGDeR5JfnAmkne_WIocV/s320/IMG_0373.JPG" /></a>Det er mangt som skal til når det kjem ein ny familiemedlem. Kvifor kaupe alt nytt når ein kan bruke det ein har - eller saume omatt. Gamle dynetrekk frå 70-talet vert som nye når dei berre vert klipte og sauma på nytt. Er det det vi kan kalle retro??<br /><div><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhLLcW-DiRJ8nty-jxkpILrw8azMA9TzERAKJ3hmSKVo9eol6TAetTV7mpIZjogcRh1f4Us1ONskx52FGllN5i0Sz4DWuiui7F086oY83jIv_PYFbdD-DidQPE-k2PUvNHmvSfMguHeNKP7/s1600/IMG_0376.JPG"><img style="margin: 0px auto 10px; width: 240px; height: 320px; text-align: center; display: block; cursor: pointer;" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5630321788840920738" border="0" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhLLcW-DiRJ8nty-jxkpILrw8azMA9TzERAKJ3hmSKVo9eol6TAetTV7mpIZjogcRh1f4Us1ONskx52FGllN5i0Sz4DWuiui7F086oY83jIv_PYFbdD-DidQPE-k2PUvNHmvSfMguHeNKP7/s320/IMG_0376.JPG" /></a>Retro-smekkar er det vel ingen som har. Men det skal Snuskeruska vårres få. </div><div>Då mor mi og eg vandra rundt i august i 1982 i Arendal og venta på Gullungen, fann mor mi ut at smekkar kunne vi lage sjølve. Vi budde 10 dagar på Bondeheimen medan vi venta på ho som var Gullungen den tid, og om kveldane sauma vi smekkar. Vi kaupte store vaskeklutar som vi med ei lita saks runda av til halskant og sauma på bendelband for hand. Rektig fine vart dei, tykte vi. Og dei kan ein bruke den dag i dag.</div><div>Lisbeth-smekken er nok berre til pynt. Det som er over 60 år gamalt kan vere for frøynt for dagleg bruk i dag. Så Gullungen får klare seg med smekkane frå 1982.<br /></div><div>Den 7. juli kunne vi heise flagget og rope HURRA. </div><div>Lisjpia vårres vart fødd, og med ein storleik på 3,4 kg og 51 cm er ho klar for å møte familien og vener og verte beundra.<br /><div><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiCvwfMOiBtyXimXNJkWPZ6RGgjTWsAGONPu5r_N5kVQGCsS6Wd6ITBtw7He_wjVfLyxvwYxsn89VEwnWAOSAbyRzNg2jg-SihmitNsFdRsCK_LIPxbY5lEWKyTBWJfPIX58cMVYVReoL4w/s1600/IMG_0378.JPG"><img style="margin: 0px auto 10px; width: 320px; height: 240px; text-align: center; display: block; cursor: pointer;" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5630321782292106370" border="0" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiCvwfMOiBtyXimXNJkWPZ6RGgjTWsAGONPu5r_N5kVQGCsS6Wd6ITBtw7He_wjVfLyxvwYxsn89VEwnWAOSAbyRzNg2jg-SihmitNsFdRsCK_LIPxbY5lEWKyTBWJfPIX58cMVYVReoL4w/s320/IMG_0378.JPG" /></a><br /><div> </div></div></div></div></div></div></div>Uglahttp://www.blogger.com/profile/16250404711848535669noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-2211157094299430866.post-16183613139668279962011-05-01T03:18:00.000-07:002011-05-01T05:17:11.487-07:00Trondhjem, Trondhjem - at æ rest ifra dæ...<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg5-IvbrKWmO_Bn-GxsyeCNtSBvyslDbleECnVC5XvZYg42doymAt9RlULxqZmW9avAohVRyyibQFum9n63NRDyBMx-B3xvnpIiuaIW1mMTBx1Nbazb9U4Y_DXFHDAtGPfh81F_9I4MQWDX/s1600/P7080023.JPG"><img style="TEXT-ALIGN: center; MARGIN: 0px auto 10px; WIDTH: 240px; DISPLAY: block; HEIGHT: 320px; CURSOR: hand" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5601693220279050946" border="0" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg5-IvbrKWmO_Bn-GxsyeCNtSBvyslDbleECnVC5XvZYg42doymAt9RlULxqZmW9avAohVRyyibQFum9n63NRDyBMx-B3xvnpIiuaIW1mMTBx1Nbazb9U4Y_DXFHDAtGPfh81F_9I4MQWDX/s320/P7080023.JPG" /></a><span style="color:#ff0000;"> Til <span style="font-size:130%;">lukke med dagen , du som hadde bursdag 1.april og du som har i dag 1.mai.</span></span><br /><br />For nokre veker sidan var eg i fødebyen og feira syster mi. Ho hadde rund dag, og difor var det eit godt høve til å reise nordover. Eg har reist denne strekninga i over 40 år no, stundom med bil eller tog og stundom med fly. Denne gongen skulle eg vere <strong>hæli </strong>og køyre sjølv dei fyrste 10 mil. Her heime var det berre og fine vegar. I alle fall dagen før eg reiste. Eg vakna til Det snøveret den morgonen eg ville reise, så eg sette meg i bilen med noko høg puls. Eg har ein god bil, 4-hjulstrekk og nye dekk, så vegen over heia må gå bra. Eg hadde god tid, for eg skulle møte Gullungen i Telemark, og så skulle ho køyre til Gardermoen, og vi skulle fly.<br /><br />Dagen til syster mi starta med at vi reiste på kyrkjegarden for å setje ljos på grava til foreldra våre. Dette var min plan - for eg ville takke dei for at eg hadde fått så snill og grei veslesyster. Der vassa vi i djupsnø, men ljos vart sett ned og tend. Vi var ofte med mamma på kyrkjegarden då vi var born, og det var der vi lærte namn og årstal på oldeforeldre og andre gamle slektningar.<br /><br /><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi-YHUaNNATs0m1a07fsArM43MGl_ehwaZ6CyxRSUVPF92BuBGYG94FofsH6Iv5aZazzUSBsDs_CCcsswvw623srpR_tTOiSiAiIZ0wtJLEKjo5SzkVgvIrBs-_ky4hdLmmD8kESN16vdi1/s1600/IMG_0171.JPG"><img style="TEXT-ALIGN: center; MARGIN: 0px auto 10px; WIDTH: 240px; DISPLAY: block; HEIGHT: 320px; CURSOR: hand" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5601692802960330242" border="0" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi-YHUaNNATs0m1a07fsArM43MGl_ehwaZ6CyxRSUVPF92BuBGYG94FofsH6Iv5aZazzUSBsDs_CCcsswvw623srpR_tTOiSiAiIZ0wtJLEKjo5SzkVgvIrBs-_ky4hdLmmD8kESN16vdi1/s320/IMG_0171.JPG" /></a><br />Om ettermiddagen skulle syster mi ha selskap med etterkomarane etter våre foreldre:<br />3 born og svigerborn, 6 barneborn, 6 oldeborn - og 1 i kjømda. Dette hadde mamma lika, og 2 av oldeborna er ofte på grava og pyntar for olde-Py: Jolenissar og englar til jol og påskekjuklingar og blomar til påske.<br /><br />Når ein vandrar rundt i fødebyen og høyrer si barndoms dialekt overalt, er det mange ord og uttrykk ein kjem på som har vore gløymt:<br />Syster mi er god til å bake, men denne gongen hadde ho ikkje laga <strong>tårnkak</strong>. Bror min <strong>broja bila</strong> i barndomen. Det hadde nok vore farlegare hadde ungane hange bak bilane i dag. Bror min og eg sparka <strong>basse.</strong> Eg var temmeleg god til å <strong>veppe.</strong> Men det var få jenter som likte det, dei ville heller hoppe tau. Bror min var og god til å <strong>kast' pæng</strong>. Han var så flink at han kunne leggje mange kroner i fotball-sko-kjøpet kvar vår. Mange guta la femøringan' sine på trikkskinnene for å få dei flate. Det var kanskje lettare å kaste på stikka med dei.<br /><strong>Skotthyll</strong> var det bare gamle-karan som dreiv med. No har eg høyrt at det er ein skotthyll-bane i Djupvika. Vi <strong>gyna </strong>aldri på skotthyll-karane, nei, det var meir artig å gyne på kjærestefolkan i Lamo'parken.<br />Om vinteren gjekk vi på skøyta på Buran-banen. Eg gjekk lenge på skru-skøyta. Då bror min fekk seg pansera, overtok eg hockey-skøytene hans. Det beste med dei var at dei hadde kalosja. For hadde du kalosja, kunne det hende at du <strong>fekk los.</strong> Det var mest stas å få los på Rosenborg-banen, for der hadde dei musikk. Store høgtalarar sende marsja og wienervalsa utover banen. Og fekk du los av den kjekkaste guten på banen og at det attpåtil var los utan vott, var det verdt heile turen opp frå Lamo'n.<br />Du høyrer det fort om nokre <strong>trur</strong> at dei kan tale trondhjemsk. Du må mest vere frå byen for å vite kva for preposisjonar du skal bruke til dei ulike stadane:<br />Vi sykla uti Ila, vi spasert fræmpå Buran, vi sprang innpå Lade, vi gjekk oppi Staten og vi for nedpå Lamon.<br /><br />Dagen etter selskapet var det strålande ver. Vi kosta bort snøen på terrassen til syster mi, og gamletante og gamletanteungen sette seg ut i vårsola. Høgtlesing og strikking - kan det bli betre?<br /><br /><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEijN3YN5pjmvIYxEd8jptjjyrhc7vqoHh_Sl-CLwQc9H-Dz_4mT9zwo9wCxIN8afh5zBCWXgXPj9XcjvM3gD3EkeTXJilR91m279pREKeg_Pf6cOxi7kOZbntpm1pAWD4NFPeAN9gFHr62e/s1600/IMG_0192.JPG"><img style="TEXT-ALIGN: center; MARGIN: 0px auto 10px; WIDTH: 320px; DISPLAY: block; HEIGHT: 240px; CURSOR: hand" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5601690913633365650" border="0" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEijN3YN5pjmvIYxEd8jptjjyrhc7vqoHh_Sl-CLwQc9H-Dz_4mT9zwo9wCxIN8afh5zBCWXgXPj9XcjvM3gD3EkeTXJilR91m279pREKeg_Pf6cOxi7kOZbntpm1pAWD4NFPeAN9gFHr62e/s320/IMG_0192.JPG" /></a> Det har skjedd store endringar i Byen sidan eg budde der. Her vi er i selskap på Tiller -<br />var det berre myrar i den tida eg vaks opp. Det er svært mange nye bydelar som eg ikkje finn fram til, men bror min er flink til å ta meg med på køyreturar og fortel kva dei heiter.<br />Mangt har endra seg, men Lilleby-skulen som er 100 år i år, er framleis ein skule. Der gjekk mor og far vår, og der gjekk eg og syskena mine.<br />Dora I og Dora II er ikkje dei fæle bunkersane lenger - dei vi høyrde om i barndomen, som fekk russerar mura inn i veggane under krigen. Eg har faktisk lese at desse to bunkersane er det største fuglefjellet på fastlandet i Noreg. Kven kunne vite det?<br />Vi lærte å svømme i bassenget på Singsaker-skulen. Bassenget var frå 1915 og vart nedlagt i 1995. Det var på 12,5 meter. Det tok lang tid å ta trikken frå Lilleby til Singsaker. Vi måtte ta 2 trikkar. Vi fekk trikkpeng', men fann fort ut at heimover kunne vi gå ned Staten og bruke pengan' på brunsukkerklumpa. For 10 øre kunne du få ein spisspose full med brunsukkerklumpa med tråd i.<br /><br />Om mangt er endra, så står i alle fall Lykkens portal med gode minne frå ei svunnen tid.Uglahttp://www.blogger.com/profile/16250404711848535669noreply@blogger.com7tag:blogger.com,1999:blog-2211157094299430866.post-65670422945301350982011-02-27T08:58:00.000-08:002011-02-27T12:01:01.964-08:00Mat og tradisjonar<div align="center">STABBURSKLOKKA</div><div align="center"> </div><div align="center">Vesle stabbursklokke.</div><div align="center">Under støypinga </div><div align="center">tenkte du kanskje </div><div align="center">at du skulle hange i eit tårn </div><div align="center">på Finnskogen.</div><div align="center"> </div><div align="center">Det vart ikkje noko tårn </div><div align="center">for deg. </div><div align="center">Du vart aldri tenkt til det, </div><div align="center">men for husmenn og fattigungar </div><div align="center">var songen din </div><div align="center">om mat</div><div align="center">finare for øyra </div><div align="center">enn klangen frå Nidarosdomen </div><div align="center">som nådde pilgrimane </div><div align="center">på Feginsbrekka.</div><div align="center"> </div><div align="center">Halvor J. Sandsdalen</div><div align="left"> </div><div align="left">Det var ikkje vanleg med noko stabbursklokke på garden der eg busette meg sør i landet, i fjell-Noreg. Her var heller ikkje husmenn eller fattig-ungar. Men stundom skulle eg ynskje eg hadde ei klokke å ringje med. Då kunne eg ringt inn til kvart måltid, og eg kunne sleppe å springe rundt om på garden for å leite etter Gullungen og Hainn te mæ når det var mat. Så ein haust - på Dyrsku'en fann eg det eg leita etter. Ei vakker lita messingbjølle med god klang og låt. Og den har eg no brukt i mange år. Det er no helst om sumaren ho er i bruk, då "stend eg ute på stabburshella" og ringjer inn til mat. Det er viktig med tradisjonar, og dette er eit av mine bidrag.</div><br /><br /><br /><br /><br /><br /><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiRu0sNc4IBTeX1prTWezrwF1q6UlPEbpHp1sUP5EK-AQvVOkj83lwHOa45yrzDqRBqEbtSFQd_KbWxsjVbKcDUSEIFgxgiXeiR4clXqGzR-fYwtJYgRiNDxxT25DLXQo5aLmUq8sk2v6WW/s1600/IMG_0065.JPG"><img style="TEXT-ALIGN: center; MARGIN: 0px auto 10px; WIDTH: 320px; DISPLAY: block; HEIGHT: 240px; CURSOR: hand" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5578419981293759106" border="0" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiRu0sNc4IBTeX1prTWezrwF1q6UlPEbpHp1sUP5EK-AQvVOkj83lwHOa45yrzDqRBqEbtSFQd_KbWxsjVbKcDUSEIFgxgiXeiR4clXqGzR-fYwtJYgRiNDxxT25DLXQo5aLmUq8sk2v6WW/s320/IMG_0065.JPG" /></a> Ein tradisjon i bygda mi er at vi kvar haust pyntar i kyrkja på Hausttakkefesten med "markens grøde". Det er Jordbruksklubben som får dette viktige oppdraget, og vi tek med det vi har hausta inn. Ingen går på bua og kauper. Eitt år vart til og med mine squasha omtala og heidra av presten.<br />Jordbruksklubben vår, som vi trur er den einaste i landet, er no over 80 år. (Sei frå om du kjenner nokon som driv med det same - ikkje hagelag, altså.) Vi dyrkar berre grønsaker, urter og krydder - og alt er sjølvsagt økologisk. Dette er ein flott tradisjon som vi hegnar om.<br /><br />Mat-tradisjonar er og sers viktige. Mykje og mangt kan du finne i kokebøker, men dei mest nære og lokale rettane må du lære i heimen. Ta t.d. KOMPE. Andre stader i landet kallar dei det for komle, klubb, potet'ball, raspeball eller nevaball. Sume lagar dei med byggmjøl, sume har flesk inni ballen, nokre vil ha tyttebær attåt og andre vil ha sukker og smør.<br /><br />Gullungen ville gjerne lage kompe for seg og Hainn te hu her ein dag. Frå ho var lita har ho vore med og male potetene, det kunne ho - men kor mykje mjøl skulle ho ha?<br />Ok, sa mor hennar. Då lagar vi kompe i dag. Frå kjellaren henta vi ei lita bøtte med potet, og eg til å skrelle. Gullungen kutta dei opp i bitar, for ho visste at då var dei lettare å male. Til 2-3 l oppkutta potet reknar eg 1-2 ts salt, 6 nevar med fin sammalen kveite, 2 nevar med grov sammalen kveite og resten er sikta kveitemjøl. Du må berre kjenne etter kor fast du vil ha deigen. Du brukar nevane og lagar passe store ballar. I mellomtida hadde eg fått vatnet på kok, og det var berre å koke kompene 20-25 min. Attåt kompene har vi steikt sauekjøt, kjøt frå ein salta og tørka bog eller lår. Nam,nam - med sukker og smelta smør.<br />Har du laga for mykje, kan du steike dei neste dag.<br /><br />Og til dessert har vi heimebaka kanelkrullar.<br /><br /><br /><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhx3V7dXUDvrgJTua72z8uWcvZRozOqmHC9MDdcpWFvVqo88eRk6kmeR61twdaZPbfflAdo817VrVVCcD4oiVF-2ZvIIKo3uE6GT_z0HnhFNut3eCw1RjuIOJnMAtX3Wf19jOhEI0zeNNUs/s1600/P4060051.JPG"><img style="TEXT-ALIGN: center; MARGIN: 0px auto 10px; WIDTH: 320px; DISPLAY: block; HEIGHT: 240px; CURSOR: hand" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5578418776756773266" border="0" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhx3V7dXUDvrgJTua72z8uWcvZRozOqmHC9MDdcpWFvVqo88eRk6kmeR61twdaZPbfflAdo817VrVVCcD4oiVF-2ZvIIKo3uE6GT_z0HnhFNut3eCw1RjuIOJnMAtX3Wf19jOhEI0zeNNUs/s320/P4060051.JPG" /></a> <div align="left"></div><br /><br /><div align="left"></div>Uglahttp://www.blogger.com/profile/16250404711848535669noreply@blogger.com6tag:blogger.com,1999:blog-2211157094299430866.post-25198114907542105212011-02-06T07:05:00.000-08:002011-02-06T08:20:02.740-08:00Fola, fola Blakken<div align="center"> </div><div align="center">Fola, fola Blakken</div><div align="center">gå no inn i stallen din. </div><div align="center">Så kjem lisle Gullet inn </div><div align="center">og klappar deg på nakken.</div><div align="left"> </div><div align="left">Dette var ein av yndlingssongane til Gullungen då ho var lita. Ja, sume av syskenborna hennar elska og dei versa. Tenk å ha ein hest, det måtte vere den største lukke på jorda, meinte Gullungen. Og endeleg på 12-årsdagen sin fekk ho den etterlengta fjordingen. Sylvinn var då 13 år, og i april kan han feire 30-årsdagen sin. Han har no forresten fått feira alle bursdagane sine med gode gåver. Når Gullungen ikkje sjølv var heime på Dagen hans, ringte ho meg opp og spurte om eg visste kva for ein dag det var. Sjølvsagt veit eg det, sa eg. Og posen med brødskalkar, gulrøter og søteple står klar for ein liten bursdagsvisitt. Ja, for det er ikkje alle år han har budd hos oss. Men han har allstøtt budd så nære at det berre var ein svipptur å besøke han. </div><div align="left"> </div><div align="left">Men at eg skulle bli glad i ein hest, hadde eg mest ikkje trudd. Eg som er ei bypi' som tykte at store hestar såg skremmande ut. Men eg måtte lære meg å stelle med han. Og eg likte det. Sjølv om vi i seinare år har kjempa om kven av oss er den sterkaste, (og Sylvinn vinn kvar gong). </div><div align="left">Han visste nok at eg hadde respekt for han, men når han såg meg, kom han og leita i lommene mine etter smågodt. </div><br /><br /><br /><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjtGLJem7q8rpKEZafN7QBTHpdZfokyFFpZ0ViSUsYscCccdh1ZveZJ8gZe9G84mT5iBljAqDq301Bsb5RCihJR-Zt382CLNZGJk0qvC-A8hRD94dbINEdezfubbS2-ZY6KZFH5Bn70Zo4t/s1600/IMG_0097.JPG"><img style="TEXT-ALIGN: center; MARGIN: 0px auto 10px; WIDTH: 320px; DISPLAY: block; HEIGHT: 240px; CURSOR: hand" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5570594320514969234" border="0" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjtGLJem7q8rpKEZafN7QBTHpdZfokyFFpZ0ViSUsYscCccdh1ZveZJ8gZe9G84mT5iBljAqDq301Bsb5RCihJR-Zt382CLNZGJk0qvC-A8hRD94dbINEdezfubbS2-ZY6KZFH5Bn70Zo4t/s320/IMG_0097.JPG" /></a> Denne vinteren er det nokre andre som har ansvaret for Sylvinn. Han har pensjonist-tida si saman med andre hestar, men når våren kjem er han nok attende i grenda vår. Vonar både han og eg.<br />Men for eit par veker sidan vart han sjuk. Mathugen var borte, og han såg helst filleleg ut. Dyrlegen i bygda kom og gav han noko medisin. Då Gullungen kom heim på helgebesøk, bars det rett opp til hesten. Ho hadde og med dyrlegeveska si og gav han nokre livgjevande dropar - eller kva det no var. Ein kveld fekk eg og vere med i sjukebesøk, og vi fylte bilen med det gode høyet eg hadde samla for han. Kvar gong Hainn te mæ var ute med ljåen i sumar og slo graset rundt husa og i hagen, var eg der straks med riva. Vi bakketurka ein masse, og dette <div>høyet gav vi no til Sylvinn for at han skulle bli god att.</div><div> </div><div> </div><br /><div><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhAelgtzJwiloCz5QhqgjaSXdAJbv_U-Haa-bRwsLY51oKq7xWkJin98cxc2O5ybwpX6OlEXULLwDOaqXoLmq3YHJbr9elWADcWwTymxrh9QYZB6S_-Abh3eJWiGodnsJbqym0aTtFf8q7p/s1600/IMG_0096.JPG"><img style="TEXT-ALIGN: center; MARGIN: 0px auto 10px; WIDTH: 320px; DISPLAY: block; HEIGHT: 240px; CURSOR: hand" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5570593878840450466" border="0" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhAelgtzJwiloCz5QhqgjaSXdAJbv_U-Haa-bRwsLY51oKq7xWkJin98cxc2O5ybwpX6OlEXULLwDOaqXoLmq3YHJbr9elWADcWwTymxrh9QYZB6S_-Abh3eJWiGodnsJbqym0aTtFf8q7p/s320/IMG_0096.JPG" /></a> Omtanke og omsorg er viktig når ein er sjuk. I barndomen var eg ofte plaga med halsesjuke. Då måtte eg vere borte frå skulen. Dersom ein ikkje hadde feber, var det ikkje så gale. Å liggje i senga ein dag eller to med ullskjerf rundt halsen og naftaluktande ullklut på bringa<br />var ikkje så ille - når eg visste at mamma skulle gå på biblioteket og låne ein heil pose med bøker til meg. Og var far min heime, gjekk han til bakar Lein og kjøpte krembollar og cola. Og var det attpåtil onsdag, kjøpte dei Romantikk-bladet til meg og ein pose med Olsen-kailla. (Det var det vi kalla seigmannan' for i dei dagar). </div><div>Då var det ikkje lenge før eg vart frisk att.<br /><br /><br /><div><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh7ei744CMWTLrvTCz_WDzlq37Vaul7zxCXrQAzyAEZKj1gf3pgk4uwN1JFdgCgNcELSIXg5WCTiJrRUWlyUXOF1aGKQgEE83xg7XUcuuS_GHa85zy70XuBO2eu4SrFUOGmKNqobHJoxFzH/s1600/IMG_0117.JPG"><img style="TEXT-ALIGN: center; MARGIN: 0px auto 10px; WIDTH: 320px; DISPLAY: block; HEIGHT: 240px; CURSOR: hand" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5570593459588205602" border="0" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh7ei744CMWTLrvTCz_WDzlq37Vaul7zxCXrQAzyAEZKj1gf3pgk4uwN1JFdgCgNcELSIXg5WCTiJrRUWlyUXOF1aGKQgEE83xg7XUcuuS_GHa85zy70XuBO2eu4SrFUOGmKNqobHJoxFzH/s320/IMG_0117.JPG" /></a><br />Novellene i Romantikk-blada i gamle dagar slutta allstøtt med ring på fingeren, giftarmål og evig truskap. Bygdekvinnelaget mitt skipa til "Damenes aften" før jol - men mannekeng-oppvisning av gamle og nye klede. Fleire av medlemene hadde brudekjolane sine på loftet, og her er eit brudepar frå dei glade tretti-åra. <br /><br /><div></div></div></div>Uglahttp://www.blogger.com/profile/16250404711848535669noreply@blogger.com4tag:blogger.com,1999:blog-2211157094299430866.post-10024619262753945672011-01-15T07:35:00.000-08:002011-01-15T08:39:46.377-08:00MOT SOLEGLAD<div align="center"> </div><div align="center">Det stig av hav eit alveland </div><div align="center">med tind og mo,</div><div align="center">det kviler klårt mot himmelrand</div><div align="center">i kveldblå ro.</div><div align="center"> </div>Det er 87 år i dag sidan forfattaren <strong>Arne Garborg</strong> døydde. Og det er 82 år sidan Martin Luther King vart fødd. Denne dagen er offentleg høgtidsdag i USA.<br /><br />Det er framleis vinter med snø og kulde her i sør. I dag var det 45 cm snø, og eg trur det er lenge sidan vi hadde så mykje. Det er reint og kvitt overalt. Hagen er full av rådyr-spor, dei leitar etter mat. Dei har funne avfallsdungen bak løa, der vi har kasta avfall etter eplepressinga.<br /><br /><br /><br /><br /><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgwCqU_xedzfdf9Pi_pik3OHkU9-awT78nmgq1y1dHIQZ1dKtUtB9RdkBVvnwHOBgFefMVGOnMMKQKfnqP7SKDolVbUoTOT6VR2tpUcG4IryEAPzTFlLvT8Rrp6_1J-6Ffo8wUYZ7ezGcKT/s1600/IMG_0143.JPG"><img style="TEXT-ALIGN: center; MARGIN: 0px auto 10px; WIDTH: 320px; DISPLAY: block; HEIGHT: 240px; CURSOR: hand" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5562440234997185730" border="0" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgwCqU_xedzfdf9Pi_pik3OHkU9-awT78nmgq1y1dHIQZ1dKtUtB9RdkBVvnwHOBgFefMVGOnMMKQKfnqP7SKDolVbUoTOT6VR2tpUcG4IryEAPzTFlLvT8Rrp6_1J-6Ffo8wUYZ7ezGcKT/s320/IMG_0143.JPG" /></a><br /><div></div>I hønsegarden plukkar småfuglane opp restar etter hønene. Dei er igrunnen svært nøye på kva dei et. Eg kasta ei sitronskive inn til dei ein gong, og ei høne kom flaksande og tok sitronskiva i nebbet. Men ho kasta henne snart ifrå seg. Då var ei anna høne på pletten og ville stikke av garde med sitronskiva. Men ho tok ikkje mange stega før ho og kasta henne. Difor har eg to avfallsspann når det gjeld matavfall. Epleskrell og potet'skrell, sitronskiver og appelsinskal er noko av det som går i boksen til rådyra - medan hønene får kjøtbein, brødmat, potet' og saus<br /><div></div> - og hønekraftfor. Hønene mine trivst og har det i grunnen bra etter vinterforholda.<br /><div></div><div> </div><br /><br /><br /><br /><div><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhJBA7W0l8q0UA71BNv1OdL2YgQuY_GihiXvq3gio0sEcP48T1OocaWLcuudpaOHNs6FxVo_k4Bp6if6ecAl8F4v3mb75kmXDAQNHSrRmigSD_P2uWCNw6BKRw5rDuimQhFLRWQiBy1VGmi/s1600/IMG_0121.JPG"><img style="TEXT-ALIGN: center; MARGIN: 0px auto 10px; WIDTH: 320px; DISPLAY: block; HEIGHT: 240px; CURSOR: hand" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5562439586137477794" border="0" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhJBA7W0l8q0UA71BNv1OdL2YgQuY_GihiXvq3gio0sEcP48T1OocaWLcuudpaOHNs6FxVo_k4Bp6if6ecAl8F4v3mb75kmXDAQNHSrRmigSD_P2uWCNw6BKRw5rDuimQhFLRWQiBy1VGmi/s320/IMG_0121.JPG" /></a> Her ein dag sleppte eg dei ut i hagen. Det var før all den snøen hadde kome, og eg meinte dei hadde godt av litt mosjon. Dei trippa litt omkring, men tykte nok dei vart kalde på småfotan' og ville inn i huset sitt att. Der inne har dei det godt med mykje høy og varmelampe, så det nauar ikkje. Og no er lukka fullkomen - både for dei og for meg. Dei har starta å verpe att. På tre dagar har eg no fått 9 egg! Det vart kjempegode painnkaka til middag i dag!<br /><div></div></div><br /><div><br /><br /><div><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhvonEdvLS53ge_2cv3EiiVOYNY07UFYUAt5QfuCSFwqoe2CQL2rpLfzGRn0_Bmt52k_5nYdb0YIeuF3MIBH_TqVEv_5QPVZv3ZLVBfHSqsexhu0IKGG4dnqZ5I1J9CU_8JgeVg5uChA7iV/s1600/IMG_0128.JPG"><img style="TEXT-ALIGN: center; MARGIN: 0px auto 10px; WIDTH: 320px; DISPLAY: block; HEIGHT: 240px; CURSOR: hand" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5562438916989142786" border="0" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhvonEdvLS53ge_2cv3EiiVOYNY07UFYUAt5QfuCSFwqoe2CQL2rpLfzGRn0_Bmt52k_5nYdb0YIeuF3MIBH_TqVEv_5QPVZv3ZLVBfHSqsexhu0IKGG4dnqZ5I1J9CU_8JgeVg5uChA7iV/s320/IMG_0128.JPG" /></a><br /></div>No ventar vi på våren. Dagane er litt lengre, og faktisk - det fyrste fivreldet har kome seg inn i stoga.<br /><br /><div></div></div>Uglahttp://www.blogger.com/profile/16250404711848535669noreply@blogger.com5tag:blogger.com,1999:blog-2211157094299430866.post-8380447229343885652011-01-02T08:44:00.000-08:002011-01-02T09:27:52.784-08:00Godt nytt år<div align="center"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi-ZdCX-uPNZC_jjHy40Dmaq5pW_sW_kZyZPSnKtE3giDIryNkFamaT3zYiKQxpT-svkA_Gi8NWQHf_gjNVOsoRW0s8Hb6fUDxjl0Ri9wa0azML2nYT6QbM2Fi3A30FvAVHXaEnSU5bxd96/s1600/IMG_0150.JPG"><img style="TEXT-ALIGN: center; MARGIN: 0px auto 10px; WIDTH: 320px; DISPLAY: block; HEIGHT: 240px; CURSOR: hand" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5557632514448379602" border="0" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi-ZdCX-uPNZC_jjHy40Dmaq5pW_sW_kZyZPSnKtE3giDIryNkFamaT3zYiKQxpT-svkA_Gi8NWQHf_gjNVOsoRW0s8Hb6fUDxjl0Ri9wa0azML2nYT6QbM2Fi3A30FvAVHXaEnSU5bxd96/s320/IMG_0150.JPG" /></a> GODT NYTT ÅR !</div>Jolehøgtida er på hell, og eg vurderer sterkt å hive ut joletreet i morgon den dag. Det ryr jo heile tida. Gullungen skulle vere smart, og ho helte varmt vatn i joletrefoten slik at treet skulle få det betre inne enn der det stod ute i skogen i nesten 20 minusgrader. Men overgangen vart for stor. Det veit vi jo, vi som har vore i badstoge og så rulla oss i snøen. (Eg gjorde det ein gong i ungdomen. Aldri meir!)<br />Men elles er treet riktig fint. Med ljos og flagg og kuler. Ingen strikka-kuler kom på treet, enda eg har laga ein masse. Dei havna i mange jolepakker som vart sende hit og dit. Dei som ikkje har fått kule i år, ynskjer seg kanskje til neste år? Eg strikkar gjerne. No spørs det om det vert mange gama fjernsynsprogram i det nye året. Det er nemleg då eg tek fram spitet, framom skjermen går strikkepinnane som olja lyn.<br /><br /><br /><br /><div><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh8wXdptPYdrsrmsbXif0EZCxwau1je5OLhvB3RYSMl_5cja3SMOESN9K-5MBC9jzGlGCtjhm2DedblFdeR03NhuhbYzKLh2yQYWewTcPNLZFO8BhY8RloNND7kP53aRfDtQxLxR9j7u4aa/s1600/IMG_0142.JPG"><img style="TEXT-ALIGN: center; MARGIN: 0px auto 10px; WIDTH: 240px; DISPLAY: block; HEIGHT: 320px; CURSOR: hand" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5557632062367661250" border="0" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh8wXdptPYdrsrmsbXif0EZCxwau1je5OLhvB3RYSMl_5cja3SMOESN9K-5MBC9jzGlGCtjhm2DedblFdeR03NhuhbYzKLh2yQYWewTcPNLZFO8BhY8RloNND7kP53aRfDtQxLxR9j7u4aa/s320/IMG_0142.JPG" /></a> Det har vore sers kaldt dei to siste månadene. Men den som har helge-ansvar for eit lite hunde-gull, må ut - enten det er 20 pluss eller minus. Det er jo berre å kle seg. Lag på lag med ull. Og i sola var det nesten godt. Men hunden med det vene namnet Haust må jo også ut morgon og kveld, og ikkje berre når sola skin. Då kom eg på noko lurt. Eg gjekk nede på jordet<br /><div>og let Haust springe fritt. Saman sprang vi rundt og rundt hekken. Haust etter og eg føre, (eller var det omvendt?) og etter ein halvtime hadde vi trimma nok. Tykte eg.</div><div>Då gjekk vi inn og vermde oss framom omnen. </div><div> </div><div>I desse kalde dagar er det rikdom å ha mykje ved. Vi er styrtrike, for vi har ved både inne og ute, heime og på heia. For den del kan Fimbulvinteren berre kome att. </div><div> </div><div><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEinljDCBEKiqIa3tKsIrzQ-Mm_klS1TxzCfLT1I9T269aoJ_NlWmHdaYQQQCrPl2wLp2uZthY-dOHGUhySwzz_0bcWCY1MRShfFJCOaAffRuOp0NynFy4vXIp9QNfdFm8X89-HbWaOFTQ12/s1600/IMG_0076.JPG"><img style="TEXT-ALIGN: center; MARGIN: 0px auto 10px; WIDTH: 320px; DISPLAY: block; HEIGHT: 240px; CURSOR: hand" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5557631297695567698" border="0" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEinljDCBEKiqIa3tKsIrzQ-Mm_klS1TxzCfLT1I9T269aoJ_NlWmHdaYQQQCrPl2wLp2uZthY-dOHGUhySwzz_0bcWCY1MRShfFJCOaAffRuOp0NynFy4vXIp9QNfdFm8X89-HbWaOFTQ12/s320/IMG_0076.JPG" /></a><br /><br /><br /><div></div></div></div>Uglahttp://www.blogger.com/profile/16250404711848535669noreply@blogger.com5tag:blogger.com,1999:blog-2211157094299430866.post-16760086102683181802010-09-18T08:35:00.000-07:002010-09-18T09:48:19.943-07:00Draumedag med dyrlækjaren<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgjbJAkHdnER4CPnGikTCB-iv5XWtjYjXl1caMxYaePiGhmY-cBfgsHtFYJRJXlzPU20T6zfx_8jIxKORPZiIMU8WGCr_6KLI-cCoyP2u1QS8fdh63VbmvcdtpC167aHsc2mLODVA1CIbvq/s1600/P7080005.JPG"><img style="TEXT-ALIGN: center; MARGIN: 0px auto 10px; WIDTH: 320px; DISPLAY: block; HEIGHT: 240px; CURSOR: hand" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5518279188773421410" border="0" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgjbJAkHdnER4CPnGikTCB-iv5XWtjYjXl1caMxYaePiGhmY-cBfgsHtFYJRJXlzPU20T6zfx_8jIxKORPZiIMU8WGCr_6KLI-cCoyP2u1QS8fdh63VbmvcdtpC167aHsc2mLODVA1CIbvq/s320/P7080005.JPG" /></a><br />Når ein har kome til skjels år og alder og har i skapet alt det som hjartet begjærer, må ein vere noko kreativ når bursdagsynskjelista skal skrivast. Mitt ynskje i år var ein Draumedag med dyrlækjaren. Tenk å få vere med ein veterinær ute i praksis - og sjå mange søte lam, store kyr og små dansemus. Ho eg kjenner sa: Berre kom - men belag deg på nattarbeid.<br />Eg pakka sekken med fjøs-støvlar, fann fram den gamle fjøs-jakka mi og skautet.<br /><br />Dagen starta kl.05 med telefon om ei lamming. Vi laga niste og te og kasta oss inn i bilen, for det var ein times køyring til sauefjøset. Dyrlækjaren fekk etter noko strev ut 3 store og flotte lam.<br />Frukost i bilen medan vi køyrde til neste fjøs, der det var ei inseminering.<br />Og så var det ikkje meir den Himmelfartsdagen. Eg må seie eg vart skuffa. Lite æksjen den dagen. Og så kunne vi ikkje gå på kafe ein gong. For då måtte vi jo fyrst vaske av oss fjøslukta, og du skal berre sjå, sa dyrlækjaren, med det same vi er ny-dusja, må vi ut att. Så vi sat heime på hybelen og venta på telefonar.<br /><br /><br /><br /><br /><div> </div><div><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg03TmXHh7aDGJ13-pyz_YzZPJtpotKyRiNC-x8RVJG8KKqWa6_PVWn_GpMLiCF6FkPhNHYS7eOfEOcz5OoMKFATG8K1HXTkG7CBVURJujLcSFrWh2WX-z6gP9CI4RX4QH1oQP2-67ajSwV/s1600/P7080001.JPG"><img style="TEXT-ALIGN: center; MARGIN: 0px auto 10px; WIDTH: 320px; DISPLAY: block; HEIGHT: 240px; CURSOR: hand" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5518278894847247074" border="0" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg03TmXHh7aDGJ13-pyz_YzZPJtpotKyRiNC-x8RVJG8KKqWa6_PVWn_GpMLiCF6FkPhNHYS7eOfEOcz5OoMKFATG8K1HXTkG7CBVURJujLcSFrWh2WX-z6gP9CI4RX4QH1oQP2-67ajSwV/s320/P7080001.JPG" /></a> Så gjekk det nokre veker, og eg fekk på nytt høve til eit besøk. Dyrlækjaren starta dagen på klinikken kl.08, og eg møtte opp kl.10. Då var det berre å kaste seg inn i bilen og køyre ein halvtimes tid til ei sjuk ku. Etterpå bars det av stad til nokre kalvar som skulle vaksinerast, og etterpå det var det ei anna sjuk ku. No hadde vi køyrt langt, og eg var i alle fall svolten. Kafe-besøk gjekk heller ikkje i dag. For det fyrste var det jo ikkje kafear der vi for, og for det andre hadde vi det travelt. Langt ute i bushen fann vi eit landhandleri, og eg inn i full fart for å kjøpe rundstykke og wienerbrød. Det likar eg når eg er på tur. Nei, her hadde dei berre brød og pålegg. Til alt hell hadde dei ei maskin til å skjere opp brødet, og med ei tube baconost var vi redda. </div><div>Eg smurte brødskiver, medan dyrlækjaren køyrde og åt. Det gjekk unna - både brød og mil.</div><div> </div><div>No skulle ho inseminere 2 kyr. Men trur du dei var i det same fjøset? Å nei - det var mange mil mellom dei. Den fyrste kua måtte vi til og med hjelpe til med å jage inn i fjøset på støylen. Då er det godt å ha med ei gamal og røynd bondekone som kunne stå oppe i bakken og rope til kua: Ikkje kom her - gå ned i fjøset og få dosa di.<br /></div><div><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg5eLxGmlxuosPX2uEfBoDfpUO14BEW05KeIpmDDlZXK17Yrm3u14ND78o_9PnVsmIpK1_gOYiO0B3b48uAmzcK671g9cTsZzTofVp_DF5gow10XS-au7Vb9_1ppDai6Pjf3qBbnM9XbMUj/s1600/P7080010.JPG"><img style="TEXT-ALIGN: center; MARGIN: 0px auto 10px; WIDTH: 320px; DISPLAY: block; HEIGHT: 240px; CURSOR: hand" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5518278532895699938" border="0" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg5eLxGmlxuosPX2uEfBoDfpUO14BEW05KeIpmDDlZXK17Yrm3u14ND78o_9PnVsmIpK1_gOYiO0B3b48uAmzcK671g9cTsZzTofVp_DF5gow10XS-au7Vb9_1ppDai6Pjf3qBbnM9XbMUj/s320/P7080010.JPG" /></a> Vi var innom enda ein støyl der det var inseminering, og der hadde dei faktisk rjomegraut til sals. Men dyrlækjaren var noko streng - det har vi ikkje tid til. Vi hadde ikkje tid til å handle oss middag ein gong. Vi var innom ein plass og fekk hamburgarar og pommes frites i ein papirpose - og så var det ut på landevegen att. </div><div> </div><div>No var det ei geit som hadde skada seg. Og ho var på ein støyl langt inn i fjellheimen. Veit du vegen, spurte eg. Ja, røktaren sa at vi skulle fylgje denne vegen til endes, så er det over ei bru og etter eit par svingar skulle vi sjå etter ei postkasse. Der skulle vi til høgre og sidan var det berre å køyre til vi kom til nokre straum-master. Og då var vi like ved.</div><div>Vi kom fram, og geita vart sauma i juret. </div><div>Då kunne vi ta kvelden. Det var lang veg heim, og klokka var midnatt då vi steig inn i dyrlækjar-bustaden. Eg var trøytt. Og det måtte i alle fall dyrlækjaren vere. Ho hadde køyrt 42 mil denne dagen, og ho hadde reparert og fiksa på mange dyr.<br /><br /></div><div><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgBDqj4HYgr08nYQXxLLEIiQE59e4v8xr4DVbSKb5CBAu4hVtk_dvBuN-KFPPa7s6A9hu2UlXrOjWODNnbQgsJp8epNO0GYx4WvYBpXBuV0Ev9Xxwp5jeZTVFzavbJXWqb9Xt4aVYiHv1C-/s1600/P7080019.JPG"><img style="TEXT-ALIGN: center; MARGIN: 0px auto 10px; WIDTH: 320px; DISPLAY: block; HEIGHT: 240px; CURSOR: hand" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5518278088339172082" border="0" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgBDqj4HYgr08nYQXxLLEIiQE59e4v8xr4DVbSKb5CBAu4hVtk_dvBuN-KFPPa7s6A9hu2UlXrOjWODNnbQgsJp8epNO0GYx4WvYBpXBuV0Ev9Xxwp5jeZTVFzavbJXWqb9Xt4aVYiHv1C-/s320/P7080019.JPG" /></a> Det er lange avstandar i landet vårt. Sume stader er vegen både hompete og bratt. Ein plass vi var , var det så bratt og fullt av lause steinar i vegen at eg ville ikkje sitje på bilen, men eg sprang ned bakken. Dyrlækjaren kjem fram overalt, for ho - og sikkert alle andre - har bil med 4-hjulsdrift. Slik er det nemleg ikkje med sjukebil for folk. </div><div>Så mi oppmoding til deg er: Ikkje bli sjuk inne på heia - og serleg ikkje i dårleg ver, for då kjem verken ambulanse eller helikopter fram. Men har du ei sjuk ku eller geit, då kan du vere trygg. Dyrlækjaren kjem!<br /><br /><div></div></div>Uglahttp://www.blogger.com/profile/16250404711848535669noreply@blogger.com4tag:blogger.com,1999:blog-2211157094299430866.post-6967027711171561172010-06-30T12:55:00.000-07:002010-06-30T13:34:13.425-07:00Hønseføtter og gulerøtter...<div align="center"> </div><div align="center">Hønseføtter og gulerøtter </div><div align="center">og halsen av ein svane. </div><div align="center">Den som kysser småjentene, </div><div align="center">han har ein underleg vane.</div><br />Eg er så heldig at eg har 3 høner og ein hane i ein hønsegard nede i hagen. Å, for ei lukke - og for ein velstand med 3 nylagde egg kvar dag. I år er eg riktig flink til å luke ugras - både i kjøkenhagen og i blomhagen, og kvart eit trillebårlass eg har med kveke, vassarve, meldestokk, skvallerkål og og anna utyske køyrer eg inn i hønsegarden. Hønene likar kan hende ikkje alt dei får, men dei et det dei vil ha, sparkar i jorda og finn makkar, og dei har det riktig så triveleg.<br />Det kan eg sjå på egga, for gulare plommer enn det som er i desse egga, får du ikkje i den flottaste matbutikken på Karl Johan.<br />Vi fråtsar mest i eggemat. Den eggerøra eg lagar er mest så gul som sola, og sukkerbrøda mine er høge og flotte. Pannekakene mine er like så gode som dei du får i Holland, men mine er gulare. Og ikkje noko kunstig farge her på garden , nei.<br /><br />Men her ein dag oppdaga eg noko rart. Mystisk var det. Storleiken på egga har vore den same i mange veker - alle tre egg like store. Men så ein dag låg det <strong>eit lite egg</strong> i rugekassa. Egget hadde same let som dei andre, det var berre mindre. Jasså, tenkte eg - er det ei av hønene som er misfornøgd. Er ikkje maten god nok? Her får de restar frå det Homske kjøken, og kvar dag får de smular frå landhandelen i bygda - og ikkje nok med det. Eg gjev dykk ferskt grøn-for.<br />Vil de kanskje streike? Har de høyrt om streiken i kommunesektoren?(Ja , det var på den tida dette hende).<br /><br /><br /><br /><br /><br /><br /><br /><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgXfoPVrEvk5nABqBg842fvLhabx5Tyxl3cnCozkS5NY22_6m_-HMQ_cGpTuEkbZ3m4-uh1NWi9fpBvL7Qg9m3oVzfta0ZuKmuFzlDnxFh4Vuk-BOzAxV0uGmUHv8sTLOsQvJDjjhGup7I_/s1600/P6170010.JPG"><img style="TEXT-ALIGN: center; MARGIN: 0px auto 10px; WIDTH: 320px; DISPLAY: block; HEIGHT: 240px; CURSOR: hand" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5488659637726368706" border="0" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgXfoPVrEvk5nABqBg842fvLhabx5Tyxl3cnCozkS5NY22_6m_-HMQ_cGpTuEkbZ3m4-uh1NWi9fpBvL7Qg9m3oVzfta0ZuKmuFzlDnxFh4Vuk-BOzAxV0uGmUHv8sTLOsQvJDjjhGup7I_/s320/P6170010.JPG" /></a><br />Eg funderte ei stund på mysteriet med dette egget. Dagen før var det hakka eit hol i eit av egga i verpekassa. Kven er det som tergar meg? Har vi ubudne gjestar i hønseriet vårt?<br /><br /><div><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhvR90B1wsYaKlMve5n6g9ZaubeC2KtJsoPdP2H3E9OYSPunsokOmrOz0hnGU2HfFDTVc6Is5fL2ATGeL7FUm9J1_8LZlHO-A176g51ADDUzV3g7jkURzISW-CP52OEAuJBdoavZQKOnMnU/s1600/P6170009.JPG"><img style="TEXT-ALIGN: center; MARGIN: 0px auto 10px; WIDTH: 320px; DISPLAY: block; HEIGHT: 240px; CURSOR: hand" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5488659289607336210" border="0" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhvR90B1wsYaKlMve5n6g9ZaubeC2KtJsoPdP2H3E9OYSPunsokOmrOz0hnGU2HfFDTVc6Is5fL2ATGeL7FUm9J1_8LZlHO-A176g51ADDUzV3g7jkURzISW-CP52OEAuJBdoavZQKOnMnU/s320/P6170009.JPG" /></a><br />Dette biletet syner storleiken på det lisle egget og det vanlege hønseegget.</div><div> </div><div>Plutseleg slår ein tanke ned i meg. Tidlegare år har vi hatt ein gauk i hagen vår, og ein dag sat han/ho i det eine epletreet og gol, og eg kunne mest sjå drøvelen på han. I fjor var det ingen gauk her, men i år hadde eg sett han sitjande på hagegjerdet.</div><div> </div><div>Mysteriet vart løyst. Gauken måtte det vere. Han legg eit egg i andre sine reir.</div><div>MEN korleis hadde han kome seg inn i hønsehuset?? Hønsegarden har høgt gjerde rundt seg - av hønsenetting. For å kome inn i hønsehuset måtte han fyrst kome seg inn i hønsegarden, så inn gjennom luka til hønsehuset og leggje egget i rugekassa. For ein luring.</div><div> </div><div>Men eg vil ikkje ha nokon gaukunge i hønsegarden, så eg har egget i kjøleskåpet. Du skal få sjå det når du kjem innom.<br /></div><div></div>Uglahttp://www.blogger.com/profile/16250404711848535669noreply@blogger.com5tag:blogger.com,1999:blog-2211157094299430866.post-40527929700181786562010-06-13T08:09:00.000-07:002010-06-13T08:36:23.349-07:00No plantar kvinna ..<div align="center"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh3IZFSTGhd9uwTjVVZ2BQ56SOClItd9fW4asCIvx9iIiLvXDSz-aEKS1SMep7zzB-mLlfJun8cijsY56RSxcWeFV0YLSUs6npJ51LBoMcipurDhn6sdqG2tzUAvcPT5PC6odxjMRh7vAuF/s1600/P5240007.JPG"><img style="TEXT-ALIGN: center; MARGIN: 0px auto 10px; WIDTH: 320px; DISPLAY: block; HEIGHT: 240px; CURSOR: hand" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5482276221771863266" border="0" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh3IZFSTGhd9uwTjVVZ2BQ56SOClItd9fW4asCIvx9iIiLvXDSz-aEKS1SMep7zzB-mLlfJun8cijsY56RSxcWeFV0YLSUs6npJ51LBoMcipurDhn6sdqG2tzUAvcPT5PC6odxjMRh7vAuF/s320/P5240007.JPG" /></a> No plantar kvinna i verda eit tre. </div><div align="center">På kne liksom ein som bed</div><div align="center">ligg ho blant restene etter dei mange </div><div align="center">som stormen har brote ned.</div><div align="center">På ny må ho prøve, om ein gang eitt </div><div align="center">får vekse seg stort i fred.</div><div align="center"> </div><div align="center">Ho opnar molda og reier eit rom </div><div align="center">for røtene, fine som hår, </div><div align="center">så dei kan få feste og finne ned </div><div align="center">dit livsene straumar går.</div><div align="center">Plante eit tre er å bygge ein veg </div><div align="center">fram gjennom mange år.</div><div align="center"> </div><div align="center">Ein draum om det fullvaksne treet </div><div align="center">står som ein kvelving bjart</div><div align="center">av blomar og lauv over kvinna, </div><div align="center">som klappar så fast og vàrt </div><div align="center">mold inntil røter, og vonfull tel </div><div align="center">kvar knupp som skal breste snart.</div><div align="center"> </div><div align="center">----</div><div align="center"> </div><div align="center">Da dirrar treet, og handa som held det,</div><div align="center">og grunnen der det er fest.</div><div align="center">Kva er det? Skalet kring kjerna</div><div align="center">av mørker i djupet, som brest?</div><div align="center">Ho set dei utspilte hender mot molda</div><div align="center">som ville ho tvinge til ro</div><div align="center">den trugande dirring. Å jord, ver still,</div><div align="center">ver still, så mitt tre får gro.</div><div align="center"> </div><div align="center"><strong>Halldis Moren Vesaas</strong></div><strong></strong><br /><strong></strong><br />Gubben og Gamla var i aktivitet i førre veka i epletre-hagen. Ein gamal Transparent Blanc måtte bort. Treet hadde bore frukt i mange år, gode saftige eple: Dei fyrste vi fekk tidleg om hausten. Dei siste åra hadde det imidlertid vorte mindre frukt, og treet såg noko skralt ut. Det hadde tjent eigarane godt; men alt har ein ende. Då treet var lagt i bakken, kutta eg av mange blomerike kvister, tok dei inn og sette dei i vasar. Ja, til og med ute sette eg ei stor grein til pynt. Hainn te mæ som er litt av ein kunsthandverkar, tok vare på stammen. Han kjem sikkert til å lage noko fint av den.<br /><br />Men holet i bakken stod ikkje tomt lenge. Dei unge i familien var raskt på plass med eit nytt tre. Denne gongen eit pæretre.<br /> Så får vi vone at det vil vekse seg stort og gje mange gleder til nye generasjonar.Uglahttp://www.blogger.com/profile/16250404711848535669noreply@blogger.com3tag:blogger.com,1999:blog-2211157094299430866.post-47945068630114424932010-06-08T11:33:00.000-07:002010-06-08T12:04:24.313-07:00Gubben og Gamla..<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgcPbaDNeZotGnLyiQAZPlxukyt8OJjdxZF1IExu8wXVXkSTtY0R0e4OP_9mKGjZM1LGEU2HsVW9jR4mqPLghoN98J4-8abW9VodoRVFRE8KBjLvK50KoXuBr58y2ehbW_yrDb-bCUMJSgA/s1600/P5240004.JPG"><img style="TEXT-ALIGN: center; MARGIN: 0px auto 10px; WIDTH: 240px; DISPLAY: block; HEIGHT: 320px; CURSOR: hand" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5480479518309776370" border="0" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgcPbaDNeZotGnLyiQAZPlxukyt8OJjdxZF1IExu8wXVXkSTtY0R0e4OP_9mKGjZM1LGEU2HsVW9jR4mqPLghoN98J4-8abW9VodoRVFRE8KBjLvK50KoXuBr58y2ehbW_yrDb-bCUMJSgA/s320/P5240004.JPG" /></a><br /><div></div><br /><div>Gubben og Gamla låg og drog og ikkje fekk opp rota...</div><br /><div>Denne songen kom i tankane mine her ein dag då Hainn te mæ og æ hadde ein viktig jobb å gjere i hagen. Ein gamal apal skulle bort frå denne verda. Epletreet hadde bore frukt i mange, mange år, men no var han så gamal og skulle heller gje plassen til nokre yngre. </div><br /><div></div><br /><div>Hainn te mæ hadde gått rundt treet fleire gonger og undersøkt og tenkt ut gode løysingar til å få treet ned. Kan du ikkje berre finne fram motorsaga, sa eg. Ja, då får vi jo treet ned, men kva med rota? Det hadde jo ikkje eg tenkt på. </div><br /><div></div><br /><div>Hainn fann fram spaden og tok til å grave bort jorda rundt stammen. Eg stod klar med trillebåra, og vi fylte den med den gode svarte molda.</div><br /><div>Spettet kom fram, og Hainn te mæ fann ein passande stor kubbe til vågemat. No kunne han bryte opp rot for rot rundt treet. Snart var treet så laust at vi kunne bryte det ned med handmakt. Hainn te mæ er bra sterk, og eg og gav jernet(!). Treet låg snart løyst frå Moder jord, som hadde næra det i minst ein mannsalder. </div><br /><div>Då ungfolket kom, var jobben gjord. </div><br /><div>Dei Gamle er framleis eldst.</div><br /><div></div><br /><div></div><br /><div></div>Uglahttp://www.blogger.com/profile/16250404711848535669noreply@blogger.com6tag:blogger.com,1999:blog-2211157094299430866.post-88551056591403703952010-05-30T11:02:00.000-07:002010-05-30T11:49:09.429-07:00Kykeliky, sa hanen frå Drammen.Hønseflokken var ute på tur her ein dag. Ja, eg gav dei ikkje lov. Dei berre lura meg.<br />Eg var inne i hønsegarden med eit lass ugras - mykje god mat i slike trillebårlass - både kveke, vassarve og mark. Medan eg snudde trillebåra, for ei høne ut gjennom døra. Og dei andre etter. Hadde eg hatt god tid den dagen kunne dei berre ha vore ute ei stund. Men akkurat då var eg i farta. Eg kalla på dei - tuppe,tuppe,tupp - men ingen reaksjon. Eg jaga dei, men då for dei til alle kantar.<br /><br /><br /><br /><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjkxFHDcL7xSkX2D-ujME4YWsQ50dd49-HYJ7g7HyIr66Z8z8zWmmr6hQZqAhV5EvkOOzx64_qQiExA8xTn4iaNognirafgA3VF9jGzcZUYI1ClNRrTpLurUxj7H-XnKbH2vuAZoVz18FTZ/s1600/P3270008.JPG"><img style="TEXT-ALIGN: center; MARGIN: 0px auto 10px; WIDTH: 320px; DISPLAY: block; HEIGHT: 240px; CURSOR: hand" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5477126152265474930" border="0" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjkxFHDcL7xSkX2D-ujME4YWsQ50dd49-HYJ7g7HyIr66Z8z8zWmmr6hQZqAhV5EvkOOzx64_qQiExA8xTn4iaNognirafgA3VF9jGzcZUYI1ClNRrTpLurUxj7H-XnKbH2vuAZoVz18FTZ/s320/P3270008.JPG" /></a> Eg vart bra ergerleg. Eg kjefta på dei og sa at dei skulle lye meg. Og de som legg så lite med egg for tida, sa eg, har å halde dykk inne og verpe. Eg fekk lokka inn hanen og 2 høner. Men hu lille, hu var så farskat at ho berre trippa der ho ikkje skulle. Det vart eit leven inne i hønsegarden då hanen oppdaga at ei i haremet var ute i det fri. Han gol Kykeliky så høgt at dei sikkert høyrde det i heile grenda. Eg sleppte like godt ut heile flokken for å ha dei samla, medan eg planla korleis eg skulle gripe dette an.<br /><br /><br /><br /><br /><div><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiB71z6hbWgXYuAhLj5KWoS0pejnSEKMAn09B6E4uvbDEJF_Nq_wmuIKE_1iqtt5CZbSRVQyHtb1ORAOM1T84Hx_9bnequnoaMJ5YqsG1Ynsn7R6uYWUQyCxIgnIZWpHQylMN24DXeMgHBB/s1600/P3270011.JPG"><img style="TEXT-ALIGN: center; MARGIN: 0px auto 10px; WIDTH: 320px; DISPLAY: block; HEIGHT: 240px; CURSOR: hand" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5477125584044567874" border="0" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiB71z6hbWgXYuAhLj5KWoS0pejnSEKMAn09B6E4uvbDEJF_Nq_wmuIKE_1iqtt5CZbSRVQyHtb1ORAOM1T84Hx_9bnequnoaMJ5YqsG1Ynsn7R6uYWUQyCxIgnIZWpHQylMN24DXeMgHBB/s320/P3270011.JPG" /></a> Då kom eg på det: Inn på kjøkenet i full fart for å finne ein boks maiskorn i skåpet.</div><div>Høner er som ungar på tur, tenkte eg. Skal du få dei til å yte litt meir enn vanleg og gå nokre ekstra meter, må du fram med noko godt dei likar. Slik og med hønene mine. Eg strødde maiskorn i graset der dei var - og eit og anna på vegen fram til hønsehuset. Heile flokken (1 hane og 3 høner) trippa etter medan dei kosa seg. Vel inne i hønsegarden lukka eg fort att døra - og let dei få resten av boksen.</div><div> </div><div>Nokre dagar etter denne hendinga var eg avløysar og passa på alle dyra på garden. Eg tykkjer at eg har best kontroll på alle om eg ligg i mi gamle seng i det gamle huset. Eg hadde ikkje stengt att luka før hønsene , det kom eg på midt på natta. Kanskje er det kaldt for dei, tenkte eg. Stod opp og gjekk med flagrande gevantar ned i hagen og lukka dei inne. Hadde det kome forbi ein eller annan, hadde han vel trudd det var eit spøkelse i hagen.<br /></div><div>Neste natt var mildare, så eg tenkte at no kunne luka vere oppe, og dei kunne spasere ut i hønsegarden når dei ville. Men det eg ikkje hadde tenkt på, var at hanen er ein morrasfugl - og <strong>kl. 05 starta galinga</strong>. Med soveromsglas rett mot hønsegarden skal eg seie eg kom meg opp i rett tid den dagen. Det var utruleg mykje eg fekk gjort i heimen før eg reiste på jobb kl.10 .</div><div></div>Uglahttp://www.blogger.com/profile/16250404711848535669noreply@blogger.com5tag:blogger.com,1999:blog-2211157094299430866.post-44291136290551854092010-04-26T04:43:00.000-07:002010-04-26T05:20:22.233-07:00Det er den draumen..<div align="center">Det er den draumen me ber på</div><div align="center">at noko vedunderleg skal skje,</div><div align="center">at det må skje -</div><div align="center">at tidi skal opna seg</div><div align="center">at hjarta skal opna seg</div><div align="center">at dører skal opna seg</div><div align="center">at berget skal opna seg</div><div align="center">at kjeldor skal springa -</div><div align="center">at draumen skal opna seg,</div><div align="center">at me ei morgonstund skal glida inn </div><div align="center">på ein våg me ikkje har visst um.</div><div align="left"> </div><div align="left">Dette diktet av Olav H. Hauge vart lese for meg her ein føremiddag av ein ung gut på 8-9 år.</div><div align="left"> </div><div align="left">Også dette skuleåret har 8 - og 9 åringane på skulane i kommunen hatt faste besøk på biblioteket kvar månad. Då er det eg som les for dei og fortel dei om morosame bøker. Dei har vore ihuga lånarar, og det er ei stor glede å ha dei på vitjing. </div><div align="left">Vi avsluttar ofte med fest på Bokdagen, og då er det skuleborna som har laga eit program for meg.</div><div align="left"> </div><div align="left">Eg hadde dekka langbord i biblioteket - med fargerike koppar og fat, kaker og brus venta dei.</div><div align="left">I år ville dei lese dikt for meg, sa dei. Eg var bra spent. Ungane var ivrige, og Åsmund var fyrstemann. Han stilte seg opp framom heile klassa, utan manus og litt alvorleg. Han tenkte seg om, og så kom heile "Draumen". Han las det så godt at eg som var vaksen sat der med tåror i auga. Han las det seint og med håg og klår røyst. Dette kunne han. Han tok imot applausen med eit lite smil og eit bukk. </div><div align="left"> </div><div align="left">Dei andre borna var og flinke. Somme hadde ein liten hugselapp, andre kunne diktet utenat. Og alle dikt var av Olav H. Hauge. Korleis kunne de vite at Olav H.Hauge er ein av mine yndlingsforfattarar, spurte eg. Nei, det visste dei ikkje - men dei var og glade i dikta hans. Sa dei, åtte- og niåringane mine.</div><div align="left"> </div><div align="left">Siste veke hadde eg mange aktivitetar på biblioteket. Noko for ein kvar alder. </div><div align="left">Barnehagebesøk er allstøtt triveleg. Då er det høgtlesing og song. </div><div align="left">For dei godt vaksne hadde vi avslutning for datakurset som har gått over 3 føremiddagar. Der har "gamlingane" lært både tekstbehandling og vore på Internett.</div><div align="left">Vi var så heldige at Margaret Skjelbred kom på forfattarbesøk ein kveld. Det var gama, og ho fortalde så levande om bøkene sine - og serleg då om "Mors bok". Kaffe og kake serverte vi, og det vart nokre trivelege timar for dei 18 frammøtte.</div><div align="left">Veka vart avslutta med "skattkistefesten". </div><div align="left"> </div><div align="left">Sjølv små kommunebibliotek har mangt å by på for sine brukarar.</div><div align="left">Gå innom ditt lokale bibliotek du også. </div><div align="left"><strong>Det er enkelt, nært og gratis</strong></div>Uglahttp://www.blogger.com/profile/16250404711848535669noreply@blogger.com7tag:blogger.com,1999:blog-2211157094299430866.post-64088963261984693252010-04-01T08:55:00.000-07:002010-04-01T09:35:16.737-07:00HAUST er vårJa, eg dristar meg til å seie det: HAUST ER VÅR.<br />Haust er namnet på denne nuskate Border Collien. Eg eig ho ikkje, men eg let som ho er mi når vi er ute på tur. Ho er så snill og vimsat' og full av liv. Når vi har vore borte frå kvarandre nokre dagar eller veker og ho kjem inn i huset mitt for å helse på meg, er ho så glad at ho hoppar i veret - og tissar nokre dropar på golvet mitt. Ja, ja - ho er jo så lita at eg tilgjev ho alt. Ho lærer vel med åra. Som oss andre.<br /><br /><br /><br /><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgDJw8nqQlyibI-lR-WQ3XcXPzCt3hFBdQBscbnzELo87eCZ5T7BMOAW-KIHMB68QSWFY1fEsIn3o5MS6L4oqd1EPC1YqUXhcEEKdTSxk1kCNafVhvUx_IN4ItH5ZA2_DPE-ujhOVOOjuTW/s1600/PC270014.JPG"><img style="TEXT-ALIGN: center; MARGIN: 0px auto 10px; WIDTH: 240px; DISPLAY: block; HEIGHT: 320px; CURSOR: hand" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5455199473376815154" border="0" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgDJw8nqQlyibI-lR-WQ3XcXPzCt3hFBdQBscbnzELo87eCZ5T7BMOAW-KIHMB68QSWFY1fEsIn3o5MS6L4oqd1EPC1YqUXhcEEKdTSxk1kCNafVhvUx_IN4ItH5ZA2_DPE-ujhOVOOjuTW/s320/PC270014.JPG" /></a><br />Då eg var skulejente og budde i Byen som har "ei utmerka elv te å spøtt i", var det vanleg at skulevenninnene mine og eg passa ungar etter skuletid. Når leksene var gjorde og middagen fortært, sprang eg over gata og opp for å hente Roar. Han låg i storvogna den fyrste tida, men fekk snart sportsvogn som var lettare å køyre med. I 50-åra var det ikkje mange ungar som var i barnehagen, og mødrene tykte det var godt når trillejentene kom og avlasta dei litt. <br /><br />Syster mi var meir vill etter hundar. Ho og venninnene hennar gjekk rundt og spurde om å få passe både schæfera og buhundar. Nei, takke meg til ungar. Dei kunne ein ta med på biblioteket og lese for, gje dei mat og syngje for dei.<br /><br /><div> </div><div>Kva gjer jentene i dag? Eg trur det er svært få som går rundt og spør om å få passe småungar. Kanskje dei ikkje spør etter hundar heller. Men eitt veit eg. Den som har hest er populær.</div><div>Og Fjordingen og Hu islandske vi har i stallen er i vinden.<br /></div><br /><div><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg3c_w-bCgIHfCfyd8ZvZXGS5-SIsNz5pkpFU00G5lwFCmjtfVZNFKCmtU0B-RDdQxqEHV4hevCBICStA5QTz5XGTdcE6UFSWZPnAhYvTAsgjGIeztDv2etOwoblDwbYH1dq20FJzG7-ziY/s1600/P3070062.JPG"><img style="TEXT-ALIGN: center; MARGIN: 0px auto 10px; WIDTH: 320px; DISPLAY: block; HEIGHT: 240px; CURSOR: hand" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5455199059136797410" border="0" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg3c_w-bCgIHfCfyd8ZvZXGS5-SIsNz5pkpFU00G5lwFCmjtfVZNFKCmtU0B-RDdQxqEHV4hevCBICStA5QTz5XGTdcE6UFSWZPnAhYvTAsgjGIeztDv2etOwoblDwbYH1dq20FJzG7-ziY/s320/P3070062.JPG" /></a> Tidt og ofte står det små og litt større jenter utanfor døra og spør om dei kan strigle og pusse hestane. Dei tek hestane ut på lufteturar, og dei rir på dei. Så slepp eg å ri. Det har eg nemleg prøvd. Ein gong. Då Fjordingen var 14 - 15 år og sikkert ein villstyring i forhold til no som han er snart 29 år, fekk Gullungen endeleg overtalt meg til å sitje på hesteryggen. Eg kom meg på - og eg kom meg av - med mykje besvær. Etter det slutta Gullungen å gje meg kort til bursdag og jol der det stod at eg skulle få mange gratis ridetimar. Ho såg at eg eigna meg ikkje som rytterske.</div><div> </div><div>Men å gje dyra mat og "møkke" og sjå til at dei har det bra, det er eg flink til.<br /><br /><div></div></div>Uglahttp://www.blogger.com/profile/16250404711848535669noreply@blogger.com5tag:blogger.com,1999:blog-2211157094299430866.post-55359012538315620122010-03-16T12:56:00.000-07:002010-03-16T14:21:37.663-07:00Våren er i kjømda<div align="left"> </div><div align="center">Fram på vetteren stundom han tenkte,</div><div align="center">gjev eg var i eit varmare land,</div><div align="center">men når vårsol i bakkane blenkte,</div><div align="center">fekk han hug til si heimlege strand.</div><div align="center"> </div><div align="center"> </div><div align="left"> </div><div align="left">Med desse orda frå "Mellom bakkar og berg" av Ivar Aasen vil eg ynskje at alle nordmenn får ein god vår. Det er framleis kaldt om nettene her i fjell-Noreg, men dagane er lange, og sola varmar godt gjennom glaset.</div><div align="left"> </div><div align="left">Det er mest bert her ute på tunet. Dei 10 cm med snø som kom for 2 veker sidan, er no smelta eller blåse bort. Det meste eg har målt av snø i vinter her nede på jordet er 32 cm. Skal tru om nokre har hatt - eller har meir snø enn oss?!</div><div align="left"> </div><div align="left">Men det er farleg når vinteren slepper taket. Eg henta avisa her ein morgon - og eg prøvde å gå der det ikkje var speika. Men kan du ikkje vite - eg var ute på glatta, gjorde eit kjempehopp i lufta og ramla rett på ratata - og hovudet slo i isen. Ja, det gjekk no heldigvis godt - denne gongen og.</div><div align="left">Nokre dagar seinare segla eg av garde på knea ned ein bakke. Resultatet vart hol i buksa og hol på kneet. Og ikkje nok med det. Eg som er så snill med dyra eg stundom passar på at eg hentar brødskalkar og gamle brød på lokal-sjappa, fekk meg ein blå-nagl her ein dag. Eg var ikkje rask nok til å trekkje til meg handa ein dag fjordingen fekk skalkar av meg. Nei, det var ikkje hans feil. Det var eg som var treg.</div><div align="center"> </div><div align="center"> </div><div align="center"> </div><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgXMUKu_roCDGxGFgRG8vyXb0RdElPHWr56GdfS7SuIFVDtgEuG0a00prsqj-TSLZwJrBx7CFr-XpgvTMWV0jcUt8k6HRExeVh8mHXzF1UTwX_gQIR-nUduOVrnewgCFsdtzDRzW9C9Dlbq/s1600-h/P3070064.JPG"><img style="TEXT-ALIGN: center; MARGIN: 0px auto 10px; WIDTH: 320px; DISPLAY: block; HEIGHT: 240px; CURSOR: hand" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5449324124811970018" border="0" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgXMUKu_roCDGxGFgRG8vyXb0RdElPHWr56GdfS7SuIFVDtgEuG0a00prsqj-TSLZwJrBx7CFr-XpgvTMWV0jcUt8k6HRExeVh8mHXzF1UTwX_gQIR-nUduOVrnewgCFsdtzDRzW9C9Dlbq/s320/P3070064.JPG" /></a> Sola vermde så godt her ein dag at eg sleppte ut hønseflokken. Dei riktig kosa seg i vårsola.<br />Dei legg egg kvar dag no, og her er det velstand med pannekaker og vaflar.<br /><br /><br /><br /><br /><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhDkb8xjHYYORToA3eJeSDwhKj5R5zq4xqmU6uyP7ucvcoP1WNxQCKj5ogI4nmq0KHgSAjIdoXV6O3iaLWbXC1wzCT6zrq6hUCrpwUK4afvfSC-Ed3EjDKPPqWaDLMxIj1q8Lvm0nDnSDst/s1600-h/P3070061.JPG"><img style="TEXT-ALIGN: center; MARGIN: 0px auto 10px; WIDTH: 320px; DISPLAY: block; HEIGHT: 240px; CURSOR: hand" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5449323727356975714" border="0" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhDkb8xjHYYORToA3eJeSDwhKj5R5zq4xqmU6uyP7ucvcoP1WNxQCKj5ogI4nmq0KHgSAjIdoXV6O3iaLWbXC1wzCT6zrq6hUCrpwUK4afvfSC-Ed3EjDKPPqWaDLMxIj1q8Lvm0nDnSDst/s320/P3070061.JPG" /></a> Mars månad er travel. Det er årsmøtetid, og det er forfattarkveldar og konsertar. Og til helga skal eg på teater for å sjå "Spelemann på taket".<br /><br />No når sola får betre tak, vert det mykje å glede seg over. Snart må eg vel til å så. Men fyrst skal eg på 80-årsfest i jordbruksklubben min.<br /><br /><div align="center">Og når liene grønkar som hagar,</div><div align="center">når det laver av blomar på strå,</div><div align="center">og når netter er ljose som dagar,</div><div align="center">kan han ingen stad venare sjå.</div>Uglahttp://www.blogger.com/profile/16250404711848535669noreply@blogger.com9tag:blogger.com,1999:blog-2211157094299430866.post-77531835592209907302010-02-07T07:00:00.000-08:002010-02-07T08:15:53.862-08:00Fola, fola Blakken<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiP6a2X62D3J3Xpi8EWhzQE2EHFC2OxseIN_HVY0Mb05gfZeNMuaJ1i2pPAXGmF9VyhqoZysbzl8O9Jyhyphenhyphen0w2A5aPYyVAu0cXeioxPyvMHWEszG55joTTVmdNLWm4sATh_G3oqrm9Ub_JCi/s1600-h/Sylvinn.bmp"><img style="TEXT-ALIGN: center; MARGIN: 0px auto 10px; WIDTH: 130px; DISPLAY: block; HEIGHT: 86px; CURSOR: hand" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5435535738633369362" border="0" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiP6a2X62D3J3Xpi8EWhzQE2EHFC2OxseIN_HVY0Mb05gfZeNMuaJ1i2pPAXGmF9VyhqoZysbzl8O9Jyhyphenhyphen0w2A5aPYyVAu0cXeioxPyvMHWEszG55joTTVmdNLWm4sATh_G3oqrm9Ub_JCi/s320/Sylvinn.bmp" /></a><br /><div align="center">Fola, fola Blakken, </div><br /><div align="center">gå no inn i stallen din, </div><br /><div align="center">så kjem vesle Gullet inn </div><br /><div align="center">og klappar deg på nakken.</div><br /><br /><div></div><div>Dette var ein av yndlingssongane til Gullungen då ho var lita. Vi måtte syngje den omatt og omatt, så det var kanhende ikkje merkverdig at ho etter kvart hadde mottoet </div><br /><br /><div align="center"><strong>Hest er best, ingen protest.</strong></div><br /><br /><div align="center"><strong></strong></div><div>Og frå den dagen ho kunne skrive ynskjelistene sine sjølv, sto HEST allstøtt øverst på lista. Og samstundes kom det eit sukk: Eg veit at det får eg ikkje.<br /></div><br /><div>Vi, foreldra, skulle vel vere glade for at det var ein heste-song ho var så glad i. Tenk om det hadde vore ein song om ellediller og krokofanter eller Musevisa. Nei, hest er å foretrekkje framfor krokodiller og elefanter - og ikkje å tale om MUS.</div><br /><div></div><br /><div>Gullungen fekk hest på 12-årsdagen sin. Ein fjording som var 13 år - og gleda var så stor at ho vart mållaus (og det var ho sjeldan). Då Gullungen vart stor og skulle ut i verda for å lære seg eit yrke, vart hesten seld til nokre jenter i nærleiken. Men Gullungen hugsa på Hesten sin når ho var heime - og kvar 23. april i mange år fekk eg ein SMS:</div><br /><br /><div>Du veit vel kven som har bursdag i dag? </div><br /><div>Klart eg visste det, og eg gjekk på hestebesøk med gulrot og eple.</div><br /><div></div><div> </div><div>No etter mange år er fjordingen attende her på garden. No som pensjonist. Eg hadde gleda av å vere avløysar ei veke, og eg ville ta jobben alvorleg. Eg skulle stelle 2 hestar: Fjordingen og ei islandsk merr og 3 høner og ein hane. Gullungen og kjærasten hadde laga alt så greitt, og eg hadde ei liste over mine gjeremål. </div><br /><div></div><br /><div>Hønene hadde akkurat begynt å verpe, og kvar morgon var eg spent når eg kom inn i hønsegarden. No har eg samla egg ei heil veke, og i morgon den dag skal det bli <strong>painnkak' </strong>!</div><br /><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgTZylctxwDLrjtxK1qygW-mVY6-L9P5Ea3B_Uc0WNWysmwqMAROHrvMcpsUSD5NwTsP2G_uE4TVday8HFTYfa3OavdA9SxuyDf-MrA7bhWosFAsK9tDqLT1fJYS4i4T5IUi9-jGW1aMrtZ/s1600-h/DSCN0594.JPG"><img style="TEXT-ALIGN: center; MARGIN: 0px auto 10px; WIDTH: 320px; DISPLAY: block; HEIGHT: 240px; CURSOR: hand" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5435533335789237810" border="0" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgTZylctxwDLrjtxK1qygW-mVY6-L9P5Ea3B_Uc0WNWysmwqMAROHrvMcpsUSD5NwTsP2G_uE4TVday8HFTYfa3OavdA9SxuyDf-MrA7bhWosFAsK9tDqLT1fJYS4i4T5IUi9-jGW1aMrtZ/s320/DSCN0594.JPG" /></a><br /><div>Men desse to hestane var ikkje gode vener lenger, og det var hu islandske som tok føringa. Fjordingen virka skremd, og den eine kvelden streva eg for å få han inn i stallen. Hu islandske trippa etter meg og kraftfôrbytta, men fjordingen stod berre. Han hadde bestemt seg for at der hu islandske var, skulle ikkje <em>han</em> vere - og inn i stallen skulle han i alle fall ikkje. Eg lokka med kraftfôr, høy, søteple og godsnakk. Eg fekk han til slutt under tak, men ikkje inn - der fekk han høy og stod og åt. Eg skunda meg inn i fjøsgongen etter grinder, henta ut 4, og skulle setje dei saman. Då han såg det, ville han ut og springe, og eg greide ikkje å stengje han inne. </div><br /><div></div><br /><div>Fytti grisen! Det nærma seg midnatt, og han og eg stod der ute under stjernene. Kaldt var det - og fint måneskin. Heldigvis har du den tjukke skinnkåpa på, tenkte eg. Eg hadde jo ikkje strigla eller børsta han heile veka. Du må nok gå ute i natt om eg ikkje får deg inn. Eg henta meir høy, henta ein stor sekk med sagflis og la utover golvet og sette fram ei bytte med varmt vatn. Ljoset lot eg stå på. Eg sov ikkje stort den natta, for eg lurte på korleis hesten hadde det i kulda. Eg stod tidleg opp og var ned og sjekka, men han hadde det så bra - og humra då han såg eg kom med høy. </div><br /><div></div><br /><div>Slik heldt vi på nokre kveldar. Hans vilje mot mi. Og han vann - kvar gong. Han ville ikkje inn til hu islandske. Han ville ha fridomen til å gå kor han ville om natta. Sjølvsagt var straumgjerdet på - og han hadde eit stort område å boltre seg på. Han fekk høy og vatn ute ,og det hende han stod under tak når eg kom ned om morgonen. Eg slutta å prøve å lure han inn, og det trur eg vi båe var nøgde med. </div><br /><div></div><br /><div>Eg skal vere avløysar att om nokre veker. Då har nok Gullungen og kjærasten - eller helst han - gjort om i stallen slik at det skal vere greiare å ha inn båe hestane. Ja, vi fær no sjå. </div><br /><br /><div></div><div>Moro var det å ha dyr att på garden. Og serleg kosa eg meg med Margido, Nelly, Oda og Perla. Desse namna på hønene og hanen veit ikkje Gullungen om. Når eg passar dei, heiter dei i alle fall dette.</div><br /><br /><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhf3j0gG-5YPVDFHgkVZCWCEUjb-o0yfDJs7APHOcSxHr0AiueKqsG_kHLsnENyW3shBGT1MRRdy8yU5b7dNVbz3bo7nFrx_ofwdu5B6bUbJLO18GM-dRzwETpqf9J1dZydLfdFRwKMkE-e/s1600-h/DSCN0568.JPG"><img style="TEXT-ALIGN: center; MARGIN: 0px auto 10px; WIDTH: 320px; DISPLAY: block; HEIGHT: 240px; CURSOR: hand" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5435533333640277986" border="0" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhf3j0gG-5YPVDFHgkVZCWCEUjb-o0yfDJs7APHOcSxHr0AiueKqsG_kHLsnENyW3shBGT1MRRdy8yU5b7dNVbz3bo7nFrx_ofwdu5B6bUbJLO18GM-dRzwETpqf9J1dZydLfdFRwKMkE-e/s320/DSCN0568.JPG" /></a>Uglahttp://www.blogger.com/profile/16250404711848535669noreply@blogger.com6tag:blogger.com,1999:blog-2211157094299430866.post-61042133403879992812010-01-03T02:53:00.000-08:002010-01-03T03:53:50.515-08:00Genseren te'n Johansen<div align="center">Og hør litt, min kjære venninne, </div><div align="center">som byder på bollefest, </div><div align="center">i stamkneipa mi kan du finne </div><div align="center">folk, bedre enn mang en prest.</div><div align="center">Og de tok mot en sjømann med ære, </div><div align="center">og sånn som han stod og gikk </div><div align="center">og om <strong>genseren</strong> var slitt, </div><div align="center">fikk det være, </div><div align="center">de passa sitt eget bestikk.</div><br /><br /><br /><br /><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjUAtB72A1WaE2QpqGJPKaIPhKkEtyb2owvAKJkImwlumxFdkZi0CMWRVB0lOOHj6aIuT7ODTbvcv5DCA4Y2qkKP0A_-0Wsn6V4fuMTbhoBPxq1hnlixgHkzYoxU7s6nCJ1Urz-HYC1m0JB/s1600-h/PC260008.JPG"><img style="TEXT-ALIGN: center; MARGIN: 0px auto 10px; WIDTH: 320px; DISPLAY: block; HEIGHT: 240px; CURSOR: hand" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5422466021089458802" border="0" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjUAtB72A1WaE2QpqGJPKaIPhKkEtyb2owvAKJkImwlumxFdkZi0CMWRVB0lOOHj6aIuT7ODTbvcv5DCA4Y2qkKP0A_-0Wsn6V4fuMTbhoBPxq1hnlixgHkzYoxU7s6nCJ1Urz-HYC1m0JB/s320/PC260008.JPG" /></a><br />Eg kom på denne songen då eg såg Gullungen i <strong>Genseren</strong> sin her ein dag. Songen om Johansen og genseren hans høyrde vi i mang ein Ønskekonsert på femti- og sekstitalet, og jammen kunne eg mange av versa i dag og.<br /><strong>Genser'n</strong> te Gullungen er og ein slik som har vore mykje i bruk. Eg arva genseren av ei kusine, og vinters tid i fødebyen var det i mange år skulegenseren min. I eit gamalt fotoalbum har eg til og med bilete av mor mi på ski i denne genseren. Ho fekk låne den av meg ei påske vi hadde skirenn utanfor Jonettaplassen. Eg flutte til Tigerstaden og tok genseren med, og etter kvart hamna både eg og genseren her i fjellheimen.<br />Gullungen tok genseren med, dei åra ho "gik omkring og sultet i Kristiania, denne forunderlige By som ingen forlater før han har faat Mærker av den...". Ja, eg trur ikkje ho var svolten dei åra ho var der, og eg trur og ho hadde andre genserar. Eg vonar og trur at ho hadde genseren med på vinter-telt-turen til Hattfjelldal og på sumar-fjellturane her i Finndalen. Og no er genseren i bruk mest kvar dag der ho køyrer rundt i dei 7 kommunane sine og hjelper store og små dyr.<br /><br /><div align="center">I frostnetter opp i Alaska </div><div align="center">var "iglooen" god å ha,</div><div align="center">eller når troperegn plaska, </div><div align="center">ei hytte av palmeblad. </div><div align="center"> </div><div align="center"> </div><div align="center"> </div><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjmbVti1AqE0wsTAfwIzNpVAa9ipo2cjESgJzIy7up0HX1BUbK-Gzu3tN99Te0YisFdajCX92_YdTbHmfsDxXBRlkE8iGOIk33SWQfRv9cmFsAk38N35jDczeaI2nFloKX4cNSkAK8kuPHn/s1600-h/PC260006.JPG"><img style="TEXT-ALIGN: center; MARGIN: 0px auto 10px; WIDTH: 240px; DISPLAY: block; HEIGHT: 320px; CURSOR: hand" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5422465552483854962" border="0" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjmbVti1AqE0wsTAfwIzNpVAa9ipo2cjESgJzIy7up0HX1BUbK-Gzu3tN99Te0YisFdajCX92_YdTbHmfsDxXBRlkE8iGOIk33SWQfRv9cmFsAk38N35jDczeaI2nFloKX4cNSkAK8kuPHn/s320/PC260006.JPG" /></a> Eg har og min <strong>"Johansen-genser"</strong> i dag. Utanfor jobben min her ein dag trefte eg på ei venninne, og ho spurde om eg hadde fått meg ny vinterjakke. Den var så raud og fin.<br />Eg lo litt, og takka for komplementet. Ja, jakka var ny den. For meg!<br />Men eg hadde arva ho etter mor mi, og om jakka var kjøpt på åtti-, nitti-, eller til og med på sytti-talet kunne eg ikkje vite. Eg hadde sendt jakka til rens og fått ho tilbake - som ny. Varm og god.<br />Dei siste åra mor mi levde, pynta ho seg i denne jakka når ho skulle på bytur med syskena mine. Ja, ho kunne ikkje "fin-gå" då, men ho vart trilla rundt i rullestol.<br />Med den raude alpelua på toppen av krøllane og med litt munnraudt på leppene,<br />var ho klar for Byen.Uglahttp://www.blogger.com/profile/16250404711848535669noreply@blogger.com5tag:blogger.com,1999:blog-2211157094299430866.post-22801459343470826832009-12-30T12:17:00.000-08:002009-12-30T12:48:42.236-08:00Sokkar til glede og nytte<div align="center"> </div><div align="center">Den lisle jenta ho e so vare</div><div align="center">ho kan'kje spinne, ho kan'kje karde</div><div align="center">ho kan'kje spit' seg ein leggjesokk.</div><div align="center">Men ho fær friarar likegodt.</div><div align="center"> </div><div align="center">Stev frå Setesdal</div><br /><br /><br /><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg8POur9SfkjoRzRCTANBuDMOFT6as6-g7JZ3YEIHn7tuqtqNPaxzZu8cKEJeHvxYGxU_eE5IlP-B-JVVieS1dMPwCHG8t3t3CrA-iAsk0Lz0N3tVyh1RBO3m1kibYoLTbPXdcpdKiMRIQ2/s1600-h/PC150002.JPG"><img style="TEXT-ALIGN: center; MARGIN: 0px auto 10px; WIDTH: 320px; DISPLAY: block; HEIGHT: 240px; CURSOR: hand" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5421129606122517074" border="0" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg8POur9SfkjoRzRCTANBuDMOFT6as6-g7JZ3YEIHn7tuqtqNPaxzZu8cKEJeHvxYGxU_eE5IlP-B-JVVieS1dMPwCHG8t3t3CrA-iAsk0Lz0N3tVyh1RBO3m1kibYoLTbPXdcpdKiMRIQ2/s320/PC150002.JPG" /></a><br /><div></div><br /><div></div><br /><div><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgmRGY3BGvs9ammedCNaMzqx_SyUQcCDRHWrPXWT_fUCeWE3PoRAUDXbmnN76hxKhuQK-cEd-FQCH2ITlL_2gvx2SbFuyZ4YFZ-lE39LGwWdxu_FBsPdla_76Idf1i_VY4ZiB_2zdEmFvfc/s1600-h/PC150004.JPG"><img style="TEXT-ALIGN: center; MARGIN: 0px auto 10px; WIDTH: 320px; DISPLAY: block; HEIGHT: 240px; CURSOR: hand" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5421126479716449954" border="0" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgmRGY3BGvs9ammedCNaMzqx_SyUQcCDRHWrPXWT_fUCeWE3PoRAUDXbmnN76hxKhuQK-cEd-FQCH2ITlL_2gvx2SbFuyZ4YFZ-lE39LGwWdxu_FBsPdla_76Idf1i_VY4ZiB_2zdEmFvfc/s320/PC150004.JPG" /></a> Ei strikkerske har allstøtt garnrestar liggjande, og det skal berre eit par pinnar og eit kveldsbel<br /><div>så har du ein maskot ferdig. Og det skal ikkje meir enn ei raud topplue - vips, så er det blitt ein nisse. Som du puttar i eit brev eller legg på toppen av ei pakke, og mottakaren får seg ein god latter.</div><br /><div>Har ein pinnar og garn tilgjengeleg, har ein det aldri kjedeleg. I dag er ikkje strikking naudsynt, trur kanskje det er vel så billig å kaupe sokkar og vottar på bua. Men eg trur at det du lagar og gjev bort, er så mykje varmare. Mottakaren kjenner sikkert varmen frå hendene dine når dei nye sokkane kjem på foten. Eg hadde 20 par sokkar liggjande då eg skulle til å pakke jolegåver. Mange vart sende av stad til fjern og nær. </div><div>Neste år får du kanskje sokkar av meg!</div><br /><div></div><br /><div></div></div>Uglahttp://www.blogger.com/profile/16250404711848535669noreply@blogger.com5tag:blogger.com,1999:blog-2211157094299430866.post-85086966603148323502009-12-19T13:34:00.000-08:002009-12-19T14:19:55.284-08:00AdventDet er kaldt, det snør ute, og det er advent.<br />På kjøkenbordet står adventsljosestaken Hainn te mæ laga for over 30 år sidan. Ikkje noko krimskrams eller utskjeringar; berre ein halv bjørkekubbe som er godt høvla slik at han står støtt på bordet. 4 hol, akkurat passe til 4 lilla ljos.<br /><br />Det er tid for brevskriving og kakebaking. No i kveld kjenner eg at eg er i rute; eg har vaska golvet og "borre" ved. Eg har endeleg fått baka nokre sortar, men peparkakene vantar. Gullungen har sagt at dei kjem ho med; ho har kjøpt ei ny peparkakeform, ein hund, (vi har jo dusinet fullt frå før) så i år vert det berre hundepaparkaker. Ho vil vel at vi alle skal sjå og vite at ho endeleg har fått kvalp.<br /><br />Ljos er viktig i denne tida, men det er også jolekalenderen. Somme kallar det for adventskalender, men i mi barndoms jol var det Jolekalender.<br />Så langt tilbake som eg kan minnast, har vi hatt jolekalender. Den fyrste fekk vi nok midt på femti-talet. Mamma kjøpte ein som hadde 24 luker som vi skulle opne. Det var gjerne bilete frå bibelsoga dei fyrste åra. Seinare vart det med ulike nissar . Etter nokre år fann vi bittesmå plastfigurar inni lukene. Det var spennande, og eg trur eg har nokre av dei enno. (Når eg snart skal ha loftsrydding, skal eg jammen sjå om eg kan finne dei att).<br /><br />I dag har vel dei fleste ungar sin eigen kalender. Somme har kanskje fleire; kanskje ein heimelaga og ein med sjokolade. Eg måtte dele kalenderen med mine to yngre sysken. Det finaste biletet eller den flottaste plastfiguren var sjølvsagt i luke nr.24.<br />Kven var så heldig å få opne den? Eg var størst og kunne både telje og rekne. Eg fann ut at den som opna sist av oss tre, ville vere den heldige som fekk opne luke 24. Å opne luke nr.23 var nesten like bra, og då måtte du starte med å opne som nr. 2. Dette skjøna bror min; vi var like gløgge! Men syster vår, ho var så lita at ho stråla over heile andletet når vi sa at ho kunne opne den fyrste luka. Ho undra seg i mange år over kvifor ho aldri fekk opne på jolekvelden. Sånn er det berre, sa bror min og eg - og så lo vi bak ryggen hennar.<br />Eg vonar at ho har tilgjeve oss. Kanskje eg må lage ein kalender berre for henne. Ho likar helst heimelaga gåver, så dersom eg skal bli ferdig til neste jol, må eg nok starte på nyåret.<br /><br />Eg har lese at det var i Tyskland at dei fyrste kalenderane vart laga. Det var i 1904. Dei hadde helst bilete frå bibelsoga. I Noreg vart dei fyrste adventskalenderane kjende på slutten av 1940-talet. Det var Norsk speiderpikeforbund som produserte dei.<br />Mange av oss har vel heimelaga kalenderar - som går i arv. Det er moro å lage til og finne 24 gåver. Men stakkars ho bestemora eg veit om som har 4 borneborn. Ho lagar til 96 gåver ! All ære til henne!Uglahttp://www.blogger.com/profile/16250404711848535669noreply@blogger.com5tag:blogger.com,1999:blog-2211157094299430866.post-69042035043373464812009-11-03T13:20:00.000-08:002009-11-03T14:12:32.106-08:00Spøkelse ved høylys dag??Her ein dag - det var endåtil Allehelgensdag, trudde eg det var kome eit skrømt inn i huset mitt. Eit skrømt som var interessert i den nye joggebuksa mi. Så ny var buksa at prislappen sto på . Eg sto med buksa i handa - og etter ein augneblink eller helst to, var buksa borte. Ok, det hender at eg gløymer nokre småting - som eit forfattarnamn eller ein tittel. Det hender og at eg legg borte noko på ein lur plass, og så kjem eg ikkje i hug kor det var. Men denne gongen var det ikkje noko lite, det var EI BUKSE!<br /><br />Eg hadde teke ut nokre klede frå ein koffert. Noko hamna i skittentøykorga, og noko vart lagt i klesskåpet. Kofferten sette eg på loftet. Eg skulle ta ein dusj, og etterpå skulle eg ta i bruk ny-buksa. Men kor var ho??<br /><br />Eg leita høgt og lågt. Sjekka alle fire dører. Ingen kunne ha kome inn, alle dørene var låste. Det er vel berre skrømt som går gjennom låste dører? Buksa var borte. Eg sjekka i kofferten på loftet, i klesskåpa, og eg var ein tur i alle rom i heile huset. Eg hadde visserligen stått med buksa i handa. Eg hugsa jo kor god og mjuk ho var. Men kor var ho??<br /><br />Eg måtte le litt av meg sjølv der eg for rundt og leita. Det var jo Halloween, tida då alt kan hende. Men kvifor var berre buksa borte?<br />Tåka kom sigande, og det var helst ei trolsk stemning nede i hagen. Epletrea vaia i vinden, og rett som det var fall eit eple ikkje langt frå stammen. Eg gav opp leitinga- og fann fram spitet mitt og lydboka mi (Mors bok av Margaret Skjelbred).<br /><br />PLUTSELEG slår eit minne ned i skolten. Hadde eg ikkje opplevd noko liknande?<br />Jo, det var ein av desse varme sumarane i barndomen, den gongen vi budde nesten heile sumaren på Jonettaplassen.<br /><br /><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg4VznfuGvudlOQeeIpYj2SbFVeW3n1vrAxOn6pckG-RSSuQy4z-luTNnGXBgTSBQP1jM1GxcU9yoaeAsxha-dmYLMRJP24wT4bOe54nU3gXII4pNdR3LmCIc3yDeXN-16tfEQlIHEoJg7f/s1600-h/P6280413.JPG"><img style="TEXT-ALIGN: center; MARGIN: 0px auto 10px; WIDTH: 320px; DISPLAY: block; HEIGHT: 240px; CURSOR: hand" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5399990871605890178" border="0" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg4VznfuGvudlOQeeIpYj2SbFVeW3n1vrAxOn6pckG-RSSuQy4z-luTNnGXBgTSBQP1jM1GxcU9yoaeAsxha-dmYLMRJP24wT4bOe54nU3gXII4pNdR3LmCIc3yDeXN-16tfEQlIHEoJg7f/s320/P6280413.JPG" /></a> Mor mi hadde kjøpt ei ny khakibuksetil bror min. Men fyrst skulle eg bruke buksa. Det var ei grøn bomullsbukse, med 4 gode lommer, 2 framme og 2 bak - med plass til alt ein hadde bruk for i det daglege livet på landet. Buksa hadde gylf. Det kunne jo ikkje eg ha. Den gongen hadde jentebuksene glidelås i sida, men mor mi visste råd. Ho skulle skifte glidelåsen, frå gylfen til sida - og året etter når bror min skulle ha att buksa, skifta glidelåsen plass att.<br /><br />Men då ho skulle fikse buksa, var ho borte. Vi hadde køyrt med rutebil og drosjebil frå byen til Jonettaplassen, og mor mi kontakta både rutebilselskap og drosjesentral for å høyre om dei hadde buksa vår. Nei, inga bukse var å finne. Så den sumaren vart det ikkje noko ny bukse på meg!<br /><br />Men kva hende sumaren etter? Jo, då hadde Olaf som vi budde hos, flutt på nokre møbla - på det som eg i dag vil kalle forstog-trevet - men som der og då vart kalla gongen utanfor jomfruburet. Og bak den rosemåla kista - der låg buksa! Det året fekk i alle fall bror min ny bukse!<br />Denne soga kom eg plutseleg i hug. Eg gjekk sporenstreks ned i gongen i ny-huset og kikka bak den rosemåla kista vi har der. Og tru det eller ei - der låg Stormberg-buksa. Eg hadde lagt buksa på loket, og ho hadde sklidd ned bak kista. Eller var det spøkelset som hadde løynt ho der??Uglahttp://www.blogger.com/profile/16250404711848535669noreply@blogger.com10tag:blogger.com,1999:blog-2211157094299430866.post-26275510645358094912009-10-25T06:08:00.000-07:002009-10-25T13:47:15.493-07:00GULROT. Kort og godt.<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg_55BvqeKOU7srvFTVuEMcLV8qTQxJB-51MgJcxDrQuGHUlfrHtpDFpeiSiaJ4IlVYqW5a3fRLvPq1vn5VnoEdgdW1zEJngMNFBycDuFPcmwh9D4dJCtiq6m5z5D_isA5ZcpzN_58nxX69/s1600-h/PA090097.JPG"><img style="TEXT-ALIGN: center; MARGIN: 0px auto 10px; WIDTH: 320px; DISPLAY: block; HEIGHT: 240px; CURSOR: hand" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5396524823756790546" border="0" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg_55BvqeKOU7srvFTVuEMcLV8qTQxJB-51MgJcxDrQuGHUlfrHtpDFpeiSiaJ4IlVYqW5a3fRLvPq1vn5VnoEdgdW1zEJngMNFBycDuFPcmwh9D4dJCtiq6m5z5D_isA5ZcpzN_58nxX69/s320/PA090097.JPG" /></a><br /><br />Hagesesongen er over for i år. Og eg er sers nøgd med gulrotavlinga.<br />I heile haust har eg mest kvar dag gått i gulsrotsenga og teke opp ei gulrot her og ei gulrot der. Med vilje tynna eg dårleg i sumar, og no i haust har eg passa på å trekke opp gulrøter i dei ulike radene. No har eg teke alle inn i kjellaren, der dei ligg fint nedpakka i våt mose.<br /><br />Tidlegare brukte eg sagmugg til lagring av gulrøtene. La dei lag for lag med sagmugg imellom. Med godt resultat. Lite råtna i løpet av vinteren. Eg fortalde dette til ein ven, og han ville gjere som meg. Han reiste til det same sagbruket som eg brukte. Men det verken han eller eg visste, var at den dagen han henta sagflis, hadde dei saga stokkar som var impregnerte. Han måtte kaste heile gulrotavlinga si.<br /><br /><br /><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgDQ1oBKAz0JiSwvU0I0wv_NYuKJAx8HLyFmr0-K4onPtIFV_cc7Nk16pxam0Wpi92snNwpIU48a1hgJAVetRe-tq71uHGSnTWo5hNYn4gIlVnQtUBo_r9Xz74zwej2JxdfkHLz5qhwMbxh/s1600-h/PA090099.JPG"><img style="TEXT-ALIGN: center; MARGIN: 0px auto 10px; WIDTH: 320px; DISPLAY: block; HEIGHT: 240px; CURSOR: hand" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5396524819579989826" border="0" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgDQ1oBKAz0JiSwvU0I0wv_NYuKJAx8HLyFmr0-K4onPtIFV_cc7Nk16pxam0Wpi92snNwpIU48a1hgJAVetRe-tq71uHGSnTWo5hNYn4gIlVnQtUBo_r9Xz74zwej2JxdfkHLz5qhwMbxh/s320/PA090099.JPG" /></a> Gulrøtene mine er kjempestore i år. Eg har fleire som veg 200 g. Den største vog <strong>410</strong> g - stor og rett og kraftig. Ho har eg no i kjøleskapet og vurderer å stille ho ut! Eg fortalde eventyr til ei gruppe barnehageborn ein dag, og då hadde eg sjølvsagt eit eventyr om ei kjempestor gulrot. Gulrota var så diger at både kona og mannen drog og drog for å få ho opp av jorda. Dei greidde det ikkje - og dei måtte få hjelp av alle dyra på garden: 5 kanarifuglar, 4 kjuklingar, 3 kattar, 2 grisar og ei ku.<br />Men det var fyrst då kona gjekk inn i huset , lokka fram musa og fekk ho med på laget at dei fekk opp gulrota. Og om kvelden kosa dei seg alle med ei stor gryte gulrotstuing.<br />Dette eventyret hadde eg omsett frå ei engelsk biletbok "The giant turnip",<br /><div>og eg hadde gjort eventyret til mitt. Sjølvsagt vart det "anskuelsesundervisning" (åskodingsundervisning) for ungane, då eg drog fram den digre gulrota frå sekken min.</div><div> </div><div>Då eg var skulejente, hadde eg ofte gulrot med i nistepakka. Gulrot er godt for augo, sa mor mi.</div><div>Gulrot er i grunnen godt for mangt. I gamle dagar brukte dei turka, revne gulrøter mot mark og diaré hjå småborn. Ein kan bruke finhakka, frisk gulrot som omslag på brannsår. Og det vert til og med hevda at gulrot har mentalhygiensk effekt - ho kan hindre sinne og misunning!</div><div> </div><div><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgQa_xCDGxxevVXNAu-to1l2XVyZ178yXjJKAYxASEzecf6kbV8t6c-G1aOyB0sFZaJJBtYaInN1xfF3Nx83VhuP49vz_acNhUZ8_30N5fiRLgQrF4au0JnSwfH-JciV-Owgc8KgiSOYS5H/s1600-h/PA090100.JPG"><img style="TEXT-ALIGN: center; MARGIN: 0px auto 10px; WIDTH: 320px; DISPLAY: block; HEIGHT: 240px; CURSOR: hand" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5396524818192130082" border="0" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgQa_xCDGxxevVXNAu-to1l2XVyZ178yXjJKAYxASEzecf6kbV8t6c-G1aOyB0sFZaJJBtYaInN1xfF3Nx83VhuP49vz_acNhUZ8_30N5fiRLgQrF4au0JnSwfH-JciV-Owgc8KgiSOYS5H/s320/PA090100.JPG" /></a> Men no kan eg ikkje skrive meir, eg må på ein viss plass.......<br /><br /><br /><br /><div></div></div>Uglahttp://www.blogger.com/profile/16250404711848535669noreply@blogger.com5tag:blogger.com,1999:blog-2211157094299430866.post-34513746358987243312009-09-04T11:16:00.000-07:002009-09-04T12:20:12.995-07:00Fager kveldsol smiler<div align="center"> </div><div align="center">Fager kveldsol smiler </div><div align="center">over heimen ned, </div><div align="center">jord og himmel kviler </div><div align="center">stilt i heilag fred.</div><div align="center"> </div><div align="center">Berre bekken brusar </div><div align="center">frå det bratte fjell. </div><div align="center">Høyr kor sterkt det susar </div><div align="center">i den stille kveld!</div><br /><br /><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEheBh9qojhygLcnxFoOz1y1wIFzAzFlA-AFlE4dChCxPxl1-UPz1dR3f6bNVErP0d1D4pmYZC49_b2yxyHOoEq2EhwcduXI5JlmCFm7S41oL7zJZXd7Badxt_DBsNz3T2Yo3LWvyxvh0Jre/s1600-h/DSCN0933.JPG"><img style="TEXT-ALIGN: center; MARGIN: 0px auto 10px; WIDTH: 320px; DISPLAY: block; HEIGHT: 240px; CURSOR: hand" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5377680462193661634" border="0" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEheBh9qojhygLcnxFoOz1y1wIFzAzFlA-AFlE4dChCxPxl1-UPz1dR3f6bNVErP0d1D4pmYZC49_b2yxyHOoEq2EhwcduXI5JlmCFm7S41oL7zJZXd7Badxt_DBsNz3T2Yo3LWvyxvh0Jre/s320/DSCN0933.JPG" /></a><br />I bua vår langt inne på heia har vi ikkje anna leseljos enn det sola gjev oss. Den fagre kveldsola lyste opp inne i bua dei kveldane vi var der sist i juni. Det var varmt, og det hadde vore godt med eit kveldsbad - hadde det ikkje vore for den forbaska knotten. Då var det godt å trekkje inn i bua og finne fram boka. Dei siste åra har Hainn te mæ og æ berre hatt med ei bok på heieturen.<br />Hainn må ofte lese høgt, medan eg strikkar. Men denne gongen var det min tur (om eg ikkje skunda meg å lese fort vidare på eiga hand, då).<br /><br /><br /><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjTRIMfAxlXUuFcXnAla89P2f3Y9SvWYJWSdHhiNAesTz3kTiGeNJ75oBOTZwAG982BjSZ35Lb5ZKJDSSszgZqbHiTgZMzOngPnMh9CfzFgYkjSfshJMhRUZTXSpvVJi4yBpIe4UyWwA5KN/s1600-h/DSCN0929.JPG"><img style="TEXT-ALIGN: center; MARGIN: 0px auto 10px; WIDTH: 320px; DISPLAY: block; HEIGHT: 240px; CURSOR: hand" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5377679755955126306" border="0" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjTRIMfAxlXUuFcXnAla89P2f3Y9SvWYJWSdHhiNAesTz3kTiGeNJ75oBOTZwAG982BjSZ35Lb5ZKJDSSszgZqbHiTgZMzOngPnMh9CfzFgYkjSfshJMhRUZTXSpvVJi4yBpIe4UyWwA5KN/s320/DSCN0929.JPG" /></a> Det var varme, gode dagar. Men om natta og morgonen hadde vi skodde. Det gjev ei trolsk stemning. Legg ein godviljen til -kan ein godt sjå huldra danse borte i småskogen.<br /><br /><div><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhJbmBXnGYiZJhyphenhyphen5gVLTBw2AsqAZuGRtAEMZse1Gy5Qu5twdMr3i1QArm8XW5EVggGpWLHjonx2Dn-_2PNxubJW2rFONV9ClYB1kPodPgqwh_QRHS0FdMQ1anIh1m52pxQHUKFunSM491Ag/s1600-h/DSCN0928.JPG"><img style="TEXT-ALIGN: center; MARGIN: 0px auto 10px; WIDTH: 320px; DISPLAY: block; HEIGHT: 240px; CURSOR: hand" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5377679101512612034" border="0" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhJbmBXnGYiZJhyphenhyphen5gVLTBw2AsqAZuGRtAEMZse1Gy5Qu5twdMr3i1QArm8XW5EVggGpWLHjonx2Dn-_2PNxubJW2rFONV9ClYB1kPodPgqwh_QRHS0FdMQ1anIh1m52pxQHUKFunSM491Ag/s320/DSCN0928.JPG" /></a><br />"Fager kveldsol smiler" har vi sunge i dag i gravferda til ein god granne. Denne songen var og kveldsongen i heimen den gongen Gullungen var lita. Ho var glad i viser og vers, og repertoaret var stort. Då ho var vel 2 år sa ho ein dag: "Titta lik itj Bæ,bæ lille lam. Titta like bare Levva livet!"<br /><div> </div><div>Dei gamle songane og salmane har vi teke fram att. Der Gullungen no bur, står det eit gamalt orgel i stoga. Vi har prøvd oss fram, og vi har spela mang ein melodi etter gehør. Med ein finger!Dei gode gamle salmane er dei enklaste å spele. "Leid milde ljos" trur eg er glansnummeret. Der spelar vi med ei hand kvar - og vi legg på akkordar. Vi er veldig imponerte over det vi får til. Til jol vert det nok ein konsert. </div><div>For oss sjølve. </div></div>Uglahttp://www.blogger.com/profile/16250404711848535669noreply@blogger.com6tag:blogger.com,1999:blog-2211157094299430866.post-76735951292676571772009-08-16T07:10:00.000-07:002009-08-16T08:04:48.436-07:00NYST MUNDE DET REGNA<div align="center"> </div><div align="center">Nyst munde det regna så såre, </div><div align="center">og det dryper av tre og av runn: </div><div align="center">vind og stein, furugrein hev deg rivi, </div><div align="center">dei hev sliti di kåpe i sund.</div><div align="center">"Om de regner og snor, om det stormar av nord, </div><div align="center">uti hugen så leikar dine ord!"</div><div align="center"> </div><div align="center">Dansk folkevise omsett av I. Bøhn</div><br /><br /><br /><br />Det er mangt ein kan gjere om sommaren om det regnar. Ein kan rydde opp i potetkjellaren og koke dei siste potetan' og lage eplekaker. Så kan ein gå ut i skogen mellom regnbygene og plukke blåbær - eller i hagen etter jordbær - og så setje seg på verandaen med alle godsakene.<br />Og kjem det då ei regnskur, er det berre å finne fram parasollen og leike at det er ein stor paraply. Det går det og!<br /><br /><br /><br /><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjUIoyy0WHE9P_ZXVQSp5OKFtsn-akjQzBOHPIc9nloV5hZ_ebbMFfIn3lsEgyk1IcVO86YR4s7gkDyS5fNnur8BdQD0MkmG1YYhc9681RQNHFIzYbOJcNWf12zajguoVOzLYxdn1B62hyphenhyphenu/s1600-h/P7210034.JPG"><img style="TEXT-ALIGN: center; MARGIN: 0px auto 10px; WIDTH: 320px; DISPLAY: block; HEIGHT: 240px; CURSOR: hand" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5370565045683109090" border="0" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjUIoyy0WHE9P_ZXVQSp5OKFtsn-akjQzBOHPIc9nloV5hZ_ebbMFfIn3lsEgyk1IcVO86YR4s7gkDyS5fNnur8BdQD0MkmG1YYhc9681RQNHFIzYbOJcNWf12zajguoVOzLYxdn1B62hyphenhyphenu/s320/P7210034.JPG" /></a><br /><div><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjQ62QovBOOrGiMt2PDL53XeCS1PpKnidKMTzPfthx7Zv65emfR6AHIed_8-3uAmTg00Di9-INy6Y_7uvjVZ0CT3VlN98dRVDGUOtyx6qtnwcDuXgQSmnWoiGIbuCVDm-PJbk0KOsCghzl2/s1600-h/P7210035.JPG"><img style="TEXT-ALIGN: center; MARGIN: 0px auto 10px; WIDTH: 320px; DISPLAY: block; HEIGHT: 240px; CURSOR: hand" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5370564647493443138" border="0" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjQ62QovBOOrGiMt2PDL53XeCS1PpKnidKMTzPfthx7Zv65emfR6AHIed_8-3uAmTg00Di9-INy6Y_7uvjVZ0CT3VlN98dRVDGUOtyx6qtnwcDuXgQSmnWoiGIbuCVDm-PJbk0KOsCghzl2/s320/P7210035.JPG" /></a><br /><br /><div><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjZr4I77dNeZVuyXjM9lN6fm2gxibEEymDixL4Q4PYDALOdOHLptP_SEBuu4jfe9P5C6MFef2nDqHA-dZlPwGWZp_gmy-Xl9WEMiuM4AsWP3pE6B4CWJc9MOl0lkjjxMLVPnq9iV8OKPYYP/s1600-h/P7050049.JPG"><img style="TEXT-ALIGN: center; MARGIN: 0px auto 10px; WIDTH: 320px; DISPLAY: block; HEIGHT: 240px; CURSOR: hand" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5370564146545463794" border="0" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjZr4I77dNeZVuyXjM9lN6fm2gxibEEymDixL4Q4PYDALOdOHLptP_SEBuu4jfe9P5C6MFef2nDqHA-dZlPwGWZp_gmy-Xl9WEMiuM4AsWP3pE6B4CWJc9MOl0lkjjxMLVPnq9iV8OKPYYP/s320/P7050049.JPG" /></a> Ein kan og sitje inne og saume nye gardiner. Og ein kan rydde på loftet og finne ut kva for gamle klede ein kan klippe opp til matt'filler. Det er eit arbeid som helst passar i friluft, men ofte når eg har teke med meg sekken med gamle klede ut i det fri, så har det kome ei skur. Og i all hast inn med alt. Litt av eit styr, men det går det og.</div><div> </div><div>På festivalkonsertar kan ein reise om veret ikkje er så bra. Då lyt ein utstyre seg med støvlar, ullgenser og regnjakke. Er det opphalds når du kjem dit, har du sjølvsagt alt i ryggsekken. Men pass på. Inga vassflaske må vere med. Og festival-vaktene stolar ikkje på om du seier at du ikkje har noko drikkanes i sekken. Og det er ikkje fordi dei er redde for at du skal drikke - nei, dei er redde for at EG skal kaste flaska mi på musikarane!! Eg har blitt stoppa 2 gonger. SÅ mistenkeleg ser eg ut. </div><div> </div><div>Vi har reist ein del i fylket vårt og i nabofylka i sommarvekene, og det er ikkje mange utstillingar vi ikkje har sett. Mange flotte måleri, av kjende og mindre kjende kunstnarar, kunsthandverk og mange artige innstallasjonar. Men den kleshaugen som låg utanfor Låven i Seljord, den lika eg ikkje. Eg vart provosert, men då hadde vel kunstnaren oppnådd det han ville.</div><div> </div><div>Det har vore noko lite besøk her i sommar. 2 små og 2 store Vikingar var her - med liv og lyst kosa vi oss saman. Gullungen og kjærasten ser vi meir til no enn før. Det er stor glede i heimen for at dei har busett seg berre to bil-timar unna.</div><div> I gamle dagar - dei fyrste åra etter at eg flutte her sør, hadde vi jamt fullt hus i ferietida. Det hende at alle 5 soveroma var opptekne, og vi måtte til og med ha nokre sovande på sofaen i stoga. Men då hadde eg god hjelp i huset. Det var den gongen då mor mi var rask og før og kosa seg som hushalderske i slåttonna. Då var eg ute med riva heile dagen. No ser ein ikkje folk med river lenger, no er det berre traktorar ute på jorda. Eg må ha blitt gamal.<br /></div></div>Uglahttp://www.blogger.com/profile/16250404711848535669noreply@blogger.com7tag:blogger.com,1999:blog-2211157094299430866.post-40980554855609978492009-07-25T12:10:00.000-07:002009-07-25T12:45:44.475-07:00Nei sjå kor det blånar her!<div align="center">Nei sjå kor det blånar her! </div><div align="center">No må me roe oss, kyra! </div><div align="center">Å nei, slike fine bær, </div><div align="center">og dei som det berre kryr a'!</div><div align="center">Nei maken hev eg 'kje sett! </div><div align="center">Sumt godt her er då til fjells. </div><div align="center">No vil eg eta meg mett; </div><div align="center">her vil me vera til kvelds!</div><br />Diktet -eller songen- <strong>Blåbærli </strong>av Arne Garborg rann meg i hu no i ettermiddag då vi var på blåbærtur i skogen. Det var blått i blått i heile lia. På vel ein halvtime hadde Hainn te mæ og eg ei bytte full. Ja, vi hadde bruka bærplukkar. Då går det fort, det var berre å ause opp. Men samstundes fylgjer det med mykje rusk og rask, og ikkje å gløyme å nemne dei kvite tyttebæra. Vel heimkomne bars det til å reinske, og det tok mykje lengre tid enn bærplukkinga. Bæra var heller små, så om vi ventar ei veke, vil det nok hjelpe. Men kor mykje skal ein hauste?<br /><br />Her er blåbær til mange familiar i år. Men kor mange er det som tek turen ut i skogen? Ein får turen, frisk luft i lungene og så all den gode bæra. Nyrørt' blåbær på skiva. Finst det noko betre? Eller blåbærmuffins - eller blåbærsmoothie. Blåbær på painn'kaka må til, og blåbærsaft er godt for helsa. Vi må nok ut fleire turar.<br /><br />Eg har rørt all bæra no. Noko putta eg i frysaren, men no skal vi fråtse nokre dagar. I morgon vil eg ta meg ein tur til fjells, til ein parkeringsplass eg veit om. Dersom det står ein spesiell bil der, skal eg setje att ei krukke med nyrørt blåbær, eg skal ta med ein stor squash frå hagen, og eg skal få Hainn te mæ til å ta opp ein pose med nypotet'. Då tenkjer eg at denne utvalde personen vert storglad når ho finn så mykje godt.<br /><br />Då alt arbeidet med blåbæra var ferdig, ville eg setje meg ned framom fjernsynet og slappe av med spitet mitt. Men det vart ikkje noko spiting. Det vart berre forarging. I beste sendetid på laurdagskvelden sender NRK fotball. Og ikkje er det landskamp ein gong. Berre eit oppgjer mellom Start og visstnok eit Oslo-lag. Kven har interesse av det??? Sei meg det, du som les dette! Har dei ikkje anna å by oss, kan dei vel leite i arkiv og finne fram repriser. Eg kunne godt tenkje meg lomme-operetter frå 60-åra t.d. Eller fjensynsteater. Eg kan godt sjå dei gamle svart/kvite finske teaterstykka på nytt. Heller det enn fotball. Nei, takke meg til bokhylla mi. No går eg og finn meg ei gama bok - og bryr meg ikkje om kven som vann kampen.Uglahttp://www.blogger.com/profile/16250404711848535669noreply@blogger.com7tag:blogger.com,1999:blog-2211157094299430866.post-47719472108222813402009-07-14T12:08:00.000-07:002009-07-14T12:37:56.054-07:00Ull er gull. Men er pølse tull??<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhkfY9Cn9v5JB9pVdqGvlV63cz8ICtW9rowk6m-p1gX8ApqNufOrx9mqPGR71rrxb4vkgCkPzOIQq8qGPDjpDwv1qGYC-qEYV3iJfxognqPP7KqKlbZSk8OYDWlKKNwp9PuKmpPjfrIqY-W/s1600-h/P6290044.JPG"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5358397342550379522" style="DISPLAY: block; MARGIN: 0px auto 10px; WIDTH: 320px; CURSOR: hand; HEIGHT: 240px; TEXT-ALIGN: center" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhkfY9Cn9v5JB9pVdqGvlV63cz8ICtW9rowk6m-p1gX8ApqNufOrx9mqPGR71rrxb4vkgCkPzOIQq8qGPDjpDwv1qGYC-qEYV3iJfxognqPP7KqKlbZSk8OYDWlKKNwp9PuKmpPjfrIqY-W/s320/P6290044.JPG" border="0" /></a>Ull er gull. Sumar som vinter. Eg har vore på fjelltur, og då er ull-singleten heilt naudsynt. Brukar du bomullstrøye, vert du berre klam. Her har eg hengt trøya til lufting, og då eg tok ho på att, snudde eg berre trøya att fram - og kjende meg like tørr som då eg starta turen. <br /><br /><br /><br /><br /><div><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiiqMJsoFujY7I5KfW0bgzc8zBtotBnzCOkduFWYZEYfmrmLOiAxOk2psMgKGt3PhOEyLu9_drFGXbIQiVo7hpMBb7fmsn2YHgUOhHzIZz_8fFpahWEceFeRzlltZtnTRToCkCT8As9PQjc/s1600-h/P6260025.JPG"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5358396927791447474" style="DISPLAY: block; MARGIN: 0px auto 10px; WIDTH: 320px; CURSOR: hand; HEIGHT: 240px; TEXT-ALIGN: center" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiiqMJsoFujY7I5KfW0bgzc8zBtotBnzCOkduFWYZEYfmrmLOiAxOk2psMgKGt3PhOEyLu9_drFGXbIQiVo7hpMBb7fmsn2YHgUOhHzIZz_8fFpahWEceFeRzlltZtnTRToCkCT8As9PQjc/s320/P6260025.JPG" border="0" /></a>Vi ventar på båtskyss inn til støylen. Då er det godt å lufte tærne, lage bål og steike pølser. Pølsene må vi ete opp før skyss-karane kjem. Trur ikkje dei likar pølselukta. Dei inviterer til middag. Og det er ein annan kost enn det Hainn te mæ og æ har ete i alle år. Vi har ete pølser og makaroni, og aure og potetstapp'. Nei no er det andre tider.</div><div> </div><div> </div><div><br /><br /><div><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhMYHTrwtGDgq9058NP5iKGTh7zLnd0WTdA0JIVaiPpBdzzBJit-pvR3ZytYIlM8jbig7UPhCFk8RdGEe6JPqcRAsOylEYQA7_fMe-h9u9whYF1K_GcZENg7q-YoYCbjYKljrlZt-pL4Z2t/s1600-h/P6260026.JPG"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5358395657385806146" style="DISPLAY: block; MARGIN: 0px auto 10px; WIDTH: 320px; CURSOR: hand; HEIGHT: 240px; TEXT-ALIGN: center" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhMYHTrwtGDgq9058NP5iKGTh7zLnd0WTdA0JIVaiPpBdzzBJit-pvR3ZytYIlM8jbig7UPhCFk8RdGEe6JPqcRAsOylEYQA7_fMe-h9u9whYF1K_GcZENg7q-YoYCbjYKljrlZt-pL4Z2t/s320/P6260026.JPG" border="0" /></a> Her er Gullungen i ferd med å stelle til middag. Ho lagar mat i eisa - og tru det eller ei. Ho har teke med aubergine, squash, raudlauk, sopp og kotelettar.<br /><br /><br /><div><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi5rdchQT_6kNucsEDV7K4mpHgoWLy94K82CSBP-rKgrprjbyFRXftMM9THaQShZS4OPqs5kuv8ji-luNrrRFsn3t2bNYYBhVSt1a-IfXNOP0NkZ6i-zdpk20yRzWg82wn8tiQQz6u2w9ME/s1600-h/P6280040.JPG"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5358395317350317794" style="DISPLAY: block; MARGIN: 0px auto 10px; WIDTH: 240px; CURSOR: hand; HEIGHT: 320px; TEXT-ALIGN: center" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi5rdchQT_6kNucsEDV7K4mpHgoWLy94K82CSBP-rKgrprjbyFRXftMM9THaQShZS4OPqs5kuv8ji-luNrrRFsn3t2bNYYBhVSt1a-IfXNOP0NkZ6i-zdpk20yRzWg82wn8tiQQz6u2w9ME/s320/P6280040.JPG" border="0" /></a> Ja, Sjøla må berre innrømme det. Det smaka fortreffeleg! Og raudvin serverte dei og.</div><div>Eg tok gjerne oppvasken.<br /><br /><br /><div></div></div></div></div>Uglahttp://www.blogger.com/profile/16250404711848535669noreply@blogger.com9tag:blogger.com,1999:blog-2211157094299430866.post-65401744561051360682009-07-08T12:20:00.000-07:002009-07-08T12:57:08.342-07:00No ser eg atter slike fjell og dalar...<div align="center"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhyAGqQHYX1MnGpPA7s3yejBiR0JXmi7XvSeFb3M6tCJwE7ttBSC4A9PIWdjBNJSaxTfhIcOVJapSQPKuyslNZaTSBvRDuq6ptxxYqFiam3wZ6iqEVGAgcspSdmLYMKZidR_fVz_9XIy2Fp/s1600-h/P6290045.JPG"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5356172788373404914" style="DISPLAY: block; MARGIN: 0px auto 10px; WIDTH: 320px; CURSOR: hand; HEIGHT: 240px; TEXT-ALIGN: center" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhyAGqQHYX1MnGpPA7s3yejBiR0JXmi7XvSeFb3M6tCJwE7ttBSC4A9PIWdjBNJSaxTfhIcOVJapSQPKuyslNZaTSBvRDuq6ptxxYqFiam3wZ6iqEVGAgcspSdmLYMKZidR_fVz_9XIy2Fp/s320/P6290045.JPG" border="0" /></a>No ser eg atter slike fjell og dalar </div><div align="center">som dei eg i min fyrste ungdom såg. </div><div align="center">Og same vind den heite panna svalar. </div><div align="center">Og gullet ligg på snjo som før det låg. </div><br />Ok, då! Eg veit vel at dette diktet er Rondane av A.O.Vinje - og bileta eg syner fram er frå ein annan kant av landet. Men eg tykte dei passa så godt til kvarandre.<br />Og i desse fjella har eg vandra i snart 40 år, frå min fyrste ungdom. Ja, i barndomen var ikkje desse fjella i tankane mine ein gong. Men mangt endrar seg.<br /><br /><br /><br /><br /><br /><div><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi81RuiQw0zENB8rOofkgmNZPdjiGAt6EnTR2nFeTy94Ni489d0u5VH1Fh3HAz8tndC_wF-AOgzBGYlZt_H0WMDCFqLq1BPdh1jC2gqkhVg5cnJwBaMEVM6Thp5fllHCv4LSTWfQ77x4k3g/s1600-h/P6290043.JPG"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5356172368237783250" style="DISPLAY: block; MARGIN: 0px auto 10px; WIDTH: 320px; CURSOR: hand; HEIGHT: 240px; TEXT-ALIGN: center" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi81RuiQw0zENB8rOofkgmNZPdjiGAt6EnTR2nFeTy94Ni489d0u5VH1Fh3HAz8tndC_wF-AOgzBGYlZt_H0WMDCFqLq1BPdh1jC2gqkhVg5cnJwBaMEVM6Thp5fllHCv4LSTWfQ77x4k3g/s320/P6290043.JPG" border="0" /></a> Her var den fyrste lange kvileøkta. Dei fyrste åra eg vandra her, hadde ikkje denne tjønna namn. Men dei tre som vandra her år etter år, meinte at ved dette vatnet var det så godt å kvile - ete ei skive og kanskje ein jogurt og så drikke seg utyrst av den siklande bekken. Det kom nok fram mange namne-framlegg, og det vi enda opp med vart KLIVE-tjønn. Namnet står ikkje på noko kart, men den vandrande klanen som no har fått 3 fleire medlemer, veit kor dette er.</div><div> </div><div>På ei veke har eg gått denne fjellturen 4 gonger. I steikande sol og med sveitte i panna og langs ryggen. Det var så tørt i fjellheimen at eg kunne gå i sko heile vegen. Sekken var passe tung, og eg brukte like lang tid som i min fyrste ungdom. Det er eg mektig stolt av! <br /><br /><div><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiZ71dVwOvQOwyi7pRwOeEemlXkuIMErwViGjxJN8OmNOhN4Lb91B0MWJo-AU0_JRQadkgaT6fSrYI9K81OZiasMPQNgWSfRm0wrn4rP_ipgjfYoOTaXYYQZbUPASLPTTsh09aXx-zaVfao/s1600-h/P6290041.JPG"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5356171947228150114" style="DISPLAY: block; MARGIN: 0px auto 10px; WIDTH: 320px; CURSOR: hand; HEIGHT: 240px; TEXT-ALIGN: center" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiZ71dVwOvQOwyi7pRwOeEemlXkuIMErwViGjxJN8OmNOhN4Lb91B0MWJo-AU0_JRQadkgaT6fSrYI9K81OZiasMPQNgWSfRm0wrn4rP_ipgjfYoOTaXYYQZbUPASLPTTsh09aXx-zaVfao/s320/P6290041.JPG" border="0" /></a><br />Det vart gode dagar. All matlaging var ute i det fri. Eg var snar til å ta på meg oppgåva som kokke og oppvaskar. Dei tre eg var i lag med hamra og saga og reiv og bygde. Så late dagar var det ikkje . For dei. Men eg hadde no med spitet mitt og boka mi (Stalins kyr av Sofi Oksanen) og var vel nøgd med opphaldet.<br /><br /><div></div></div></div>Uglahttp://www.blogger.com/profile/16250404711848535669noreply@blogger.com4