fredag 31. oktober 2008

Det hev ei rose sprunge..



Det hev ei rose sprunge ut av ei rot så grann.
Som fedrene hev sunge, av Jesse rot ho rann,
og var ein blome blid
midt i den kalde vinter
ved myrke midnatts tid.

Um denne rosa eine er sagt Jesajas ord.
Maria møy, den reine, bar rosa til vår jord.
Og Herrens miskunnsmakt
det store under gjorde
som var i spådom sagt.

Guds rosa ljuvleg angar og skin i jordlivs natt.
Når hennar ljos oss fangar, ho vert vår beste skatt.
Me syng i englelag:
No er det født ein Frelsar,
og natti vart til dag.

Etter ein tysk song frå 1500-talet ved Hognestad.

Denne songen har eg nynna på og sunge i heile oktober. Ikkje for at det er jol snart, men fordi eg har så fine roser i vinterhagen. Eg hadde gule og raude potte-roser på verandaen i heile sommar, og dei stod lenge med blomar. Så vart det haust, og jammen kom det nye knoppar. Eg var redd dei ville fryse for meg og bar båe krukkene inn i vinterhagen. Der er det no flotte raude og gule roser - og endå mange knoppar. Dei vil glede meg i mange haustveker. Og eg syng - kvar gong eg går forbi dei.
Det er dei små gledene som er viktige.

fredag 24. oktober 2008

Haustbrev



Haustbrev
er tittelen på dette diktet av Ingebjørg Kasin Sandsdalen:

Jorda tenkjer tungt om hausten.
Båten driv -
Skogen talar mildt med vinden.
- Korte liv.

Bekken fløyter lauv i oset.
Rognen blør.
Mosen legg si hand på steinen.
Ingen spør,-

ingen spør kva steinen kjenner
mot sitt kne.
Snøen legg si hand på mosen:
Vi er tre.-

Grana dreg si svarte kutte
tett ikring.
Bjørka legg sitt slør om foten.
Ingenting--

ingenting til vern mot kulden.
-Korte liv.-
Vatnet voggar siv i sanden.-
Båten driv.

Det er triveleg å få skjermbrev. Artig å få kommentarar på bloggen. SMS på dialekt får meg til å le. Men toppen, det er å få eit brev -eller ei pakke i posten. Å sitje der med det uopna brevet - eller ei pakke, sjølv om du ikkje har bursdag. Ei slik pakke fekk eg i går. Med den nye CD'en til Herborg Kråkevik og eit nytt og fint bokmerke. Og Hainn te mæ fekk kaffe. Han måtte smake på kaffen, sjølv om det var kveld, og nattesvevnen vart borte.

To sjeler og ein tanke: For medan eg opna pakka, visste eg at mi pakke og var på veg.
På slutten av seksti-talet, då eg var student i hovudstaden, fekk eg pakker heimanfrå. Den gongen var nok studentane fattigare enn no, og det kom godt med å få ei sending frå heimen. Ofte med ei pakke spekepøls' og noko te, ei kopptu' og litt sjokolade. Sjokoladen kom frå tante som jobba på Nidar, og alt anna kom frå mamsen.
Det er tanken bak som tel mest, det tenkte eg på då eg putta tyggis, papirlommetørklær, sjokolade og masse avisutklypp i posen eg sendte til studenten min i hovudstaden.
Takk til posten som let meg bruke frimerka omatt. Ja, dei var ikkje stempla fyrste gongen eg fekk konvolutten. Og no høyrer eg frå studenten at ho og kan bruke konvolutten igjen. Posten har ikkje stempla no heller. Dette er då gjenbruk på det beste!

tirsdag 21. oktober 2008

Det kissebær eg gjev deg...



Denne songen har eg leita etter lenge. Eg kunne noko av den norske versjonen og noko av den engelske. Men til dette biletet eg tok i august, måtte alt vere med.

Det kissebær eg gjev deg har ingen stein,
den kjuklingen eg gjev deg har ingen bein,
den soga eg fortel deg har ingen slut,
det barnet som eg gjev deg har inga sut.

Koss kan det vere kiss'bær og ingen stein,
koss kan det vera kjukling og ingen bein,
koss kan det vera soger og ingen slut,
koss kan det vera småbarn og inga sut?

Eit kissebær i bløming har ingen stein,
ein kjukling inni egget har ingen bein,
og soga om vår kjærleik har ingen slut,
eit barn når det er sovna har inga sut.

Til norsk ved Hartvig Kiran.

Eg gjekk til mitt lokale bibliotek og leita etter songen i alle dei visebøker der var,og eg visste at Hartvig Kiran hadde omsett denne. Fekk hjelp av eit nabobibliotek, som søkte i basar og fann boka som songen stod i. Boka vart tinga frå fylkesbiblioteket. Men akk, boka hadde kome bort!
Eg skulle til Oslo og gjekk opp på sjølvaste Deichmann. Der fann dei ut at boka var utlånt. Vel heime, tinga eg boka i biblioteket i den næraste storbyen, og etter nokre dagar var boka på plass i mitt lokale bibliotek. Det er Noregsbiblioteket på sitt beste.
Ein kan sitje heime og søkje fram boka, tinge den t.d. i Risør bibliotek og hente den på Marnardal folkebibliotek. Og jammen kan eg levere att boka i Sirdal eller Evje - om eg no er der!

Lån og levér kvar du vil. Bibliotek er toppen!!

Men når eg no har fått tak i "Viser om kjærlighet fra mange land", redigert av Tone Bergli Joner, må eg også ta med den opphavelege, amerikanske folkevisa, "The Riddle".

I gave my love a cherry that has no stone,
I gave my love a chicken that has no bone,
I gave my love a ring that has no end,
I gave my love a baby with no cryen.

How can there be a cherry that has no stone?
How can there be a chicken that has no bone?
How can there be a ring that has no end?
How can there be a baby that has no cryen?

A cherry, when it's blooming, it has no stone,
a chicken when it's pipping, it has no bone,
a ring - when it's rolling, it has no end,
a baby when it's sleeping, has no cryen.

No skal eg lære meg denne songen. Så skal eg levere att boka - og låne meg ei ny. Frå mitt bibliotek, eller frå eit anna. Eg kan faktisk låne frå alle bibliotek i heile Noreg.

lørdag 11. oktober 2008

Det var ein gong...



ja, det var den gongen at dei tre Bukkane Bruse skulle heim frå støylen. Dei hadde vore på heia heile sumaren. Dei hadde reist dit tidleg, så dei fekk med seg alle dei gode urtene på støylsvollen.

Men så var det ein dag i siste veka. Då fekk dei høyre at snøen låg i Tveitebølia og på Hommfjødd. Graset hadde gulna, og det var ikkje rare smaken på det. Men dei visste at nede på jordet låg det fullt av traktoregg eller kumatpakker, som sume kallar dei, og dei visste og at i tadden ville det vere godt og varmt å vere i vinter. Difor tok dei på heimveg. Men på vegen kom dei til Joresåne, og dei måtte over brua. Men kven bur under den brua?? Dei tre bukkane greidde seg, takk vere den største bukken som stanga trollet i fossen. Til stor jubel - frå store og små som såg det heile.


Katten med støvlane var der og. Og han fortalde dette eventyret for små og store som hadde funne eventyrstien den vakre oktoberkvelden i bygda mi. Vi hadde kulturveke, med tilskipingar kvar kveld. Noko for store og noko for små. Bygdekvinnelaget hadde i samarbeid med folkeakademiet laga til ein eventyrsti. Opp dei bratte bakkane frå Preststøyl stod , sat eller låg 8 eventyrfigurar, og dei som gjekk stien , skulle gjette kven desse figurane var. Der var m.a. reve-enka, prinsessa som ingen kunne målbinde, prinsessa på erta, den sjette og sjuande far i huset og Oskeladden. Og alle var så fint pynta og måla at dei 80 - 90 menneska som gjekk forbi, var opp i under. At konene i bygdekvinnelaget kunne lage til noko så morosamt!


Då alle hadde gått over brua (trollet låg heldigvis under fossen) og var komne til samlingsplassen, vart det servert trollpølser og heksesaft til alle.


Folk kosa seg i den flotte oktoberkvelden. Borna hadde det moro, og det var litt skummelt, tykte dei minste. Alle sa det var ei flott oppleving, og denne tilskipinga ynskjer dei og neste år.

For kulturveka kjem kvart einaste år. I bygda mi.