søndag 23. november 2008

Nei, nei, gutt. Dette må bli slutt..

Desse - og andre ord av Margrete Munthe har følgt meg i mange år. Ein skal ikkje berre storme inn i stoga og kaste frå seg lua, eller jakka. "Jeg takker borte, jeg takker hjemme, og si takk må jeg aldri glemme." Har du vore borte og fått "koka-mat" skal du takke med handa. Elles er det nok å seie takk for mat. Når vi fekk ei gåve, skulle syster mi og eg takke med handa og neie, og Guten i familien måtte lære seg å bukke. Dette var noko av det vi lærde heime. Kunne vi oppføre oss og ikkje finne på noko tull, kunne ho mor sende oss ut i verda.

Men korleis er det med denne lærdomen i dag? Vel, vi kan stille spørsmål med somme av songane til Margrete Munthe, men dei lærde oss folkeskikk. Eg las i avisa her ein dag at på ein skule sør i landet måtte borna dagleg handhelse på læraren. Læraren såg på kvar einaste elev, og samstundes lærde ungane seg til å helse.
Eg var leiar i ein 4H-klubb ein gong. Dagen for Haustfesten kom, og alle borna stod på rekkje og rad og fekk diplom og sylvskei. Det var svært få av dei rundt 20 borna som takka for det dei fekk med å rekkje fram handa. Eg var flau på deira vegne. Neste år tjuvtrena vi i god tid på å rekkje fram handa og seie takk, og då var det ein flott gjeng som høfleg og stolt tok i mot vitnemålet på at dei hadde fullført oppgåva si.

Borna lyt lære dette i heimen. Det er der den fyrste påverknaden kjem. Men stundom kan ein undre seg over andre tilhøve au som påverkar dei små. Ungane påverkar kvarandre, i barnehage og skule. Denne påverkninga kan vere sterkare enn den som kjem frå foreldra.
Kvifor er det slik at somme fargar er for jenter og somme er for gutar? Gutefargane kan jentene gjerne bruke, men å setje på ein liten gut ein rosa genser eller ei rosa lue? Fysj og fysj.
Er det framleis slik, tenkte eg - og ville gjere eit eksperiment. Eg strikka eit rosa sokkepar og sende det til ein gut på vel 3 år. Syster hans på vel 4 år fekk grøne sokkar. Gjekk dette bra? Nei! Gutungen nekta å bruke rosa sokkar, medan syster hans godt kunne bruke båe para. Så spør eg. Er det i barnehagen denne indoktrineringa kjem? Eller er det alt frå fødeavdelinga? Derifrå kjem denne soga:
2 nyfødde låg i kvar si seng på fødeavdelinga. Er du gut eller jente, spurte den eine. Eg veit ikkje, var svaret. Enn du då? Eg veit heller ikkje. Men vent skal eg sjå, sa ungen og kikka under dyna. Eg er gut.
For eg har blå sokkar!

fredag 7. november 2008

Og ded var Danerkongins son...


Og ded var Danerkongins son
stakk ormens hovud på eit spjut:
de helsar Lyselin, stolte jomfruga
at hon vil koma herut.
Og ded var Danekongins son
han kom der ridand i gård
og ded var stolte jomfruga Lyselin
hon ut af vindauga såg.



Denne puta er laga i ein spesiell handarbeidsteknikk som eg ikkje har namnet på. Puta er laga av vår venninne i England. Motivet på puta framstiller ein del av innhaldet i folkevisa om Lindarormen. Den er laga spesielt til ein utskoren stol, og det e sjølvsagt Hainn te mæ som er treskjeraren. Puta og stolen passar saman med emnet mitt, namn frå eldgamle dagar, frå arils tid, frå den tida då folk gav borna sine naturnamn.

Jentenamn:
Bjørg, Bjørk, Erle, Gry, Lin, Linnea, Liv, Rose, Silje, Siv, Sol, Vår.

Gutenamn:
Aril, Ask, Berge, Bjørge, Bjørn, Dag, Elg, Elvar, Hauk, Leiv, Mår,
Ottar, Ravn, Rein, Sjur, Stein, Svale, Ulv, Ulvar, Varg, Ørn.

Dersom du, ja, akkurat DU, som les denne bloggen kjenner somme som nettopp har fått born, fortel dei at det er så mange flotte namn. Ikkje alle treng å heite Sebastian, Nikolai eller Ida.


Denne stolen t.d. er laga av ein som heiter Knut. Eit anna gamalt og flott namn.


søndag 2. november 2008

Og Olav heet son, og Olav heet far...

Og Olav heet son, og Olav heet far,
det Olav paa Olav var,
solenge som det var spurt til Mann
som eigar av Nordigard.

Dette verset er henta frå Storegut av A.O.Vinje, og eg tykkjer det høver godt i starten av dette blogginnlegget.
NAMN skal vere temaet i dag. "Å skriv' navn" - var noko vi brukte å gjere i gamle dagar, før fjernsynet hadde gjort sitt inntog i "de tusen hjem".

Klar, ferdig, gå! Skriv jentenamn på D. Slik var ordren frå Stora, og 3 ungar - 4 når vi var på sommarferie- skreiv så blyanten fresa. I alle fall Stora. Ho hadde lese Snorre, og ho hadde lagt merke til snodige og artige namn når ho gjekk tur på kyrkjegarden med mor si. Der var det mange flotte namn, og det var om å gjere å minnast dei. Dei yngre syskena tykte ikkje noko om denne leiken, for dei visste at dei kunne berre vanlege namn. Og der var det ikkje mange poeng å få.

Denne interessa for namn har halde seg. Enno er eg rundt omkring på kyrkjegardar og les namn, men eg les og fødselskunngjeringar og dødslysingar. Det er så mange herlege namn frå gamle dagar, og så mange kjedelege namn folk brukar i dag. I namnestatistikkane kan vi lese kva for førenamn som er mest populære. Er det slike namn folk vil ha på ungane sine?
Dersom du står på ein skuleplass i Oslo og ropar Emma eller Markus eller Lea eller Tomas - så kjem det ein brote med ungar springande. Men ropar du Herdis, Jofrik, Vermund eller Asgerd - så kjem det ingen. Det skal eg vedde på.

Eg lurar på kva folk tenkjer når dei skal gje ungane sine namn. Oppattkalling er greitt nok. Men oppattkalling er ikkje oppattkalling, meiner eg, når det berre står om førebokstaven. Når bestemor Mari og bestefar Kåre vert til Michelle Chathrine eller Ben Ronny er oppkalla etter oldefar Bjørgulv, då kan dei gamle snu seg i grava. Det var ei stor ære og ein sjølvsagd ting å bli oppkalla.

Oppkalling er det mykje slutt med i dag. Dei eldre treng kanskje ikkje kjenne seg svikne om borneborna får andre namn. Men dei er nok opptekne av at borna får namn som gjev glede og ikkje skam. Og norske namn gjer at vår heimlege namnearv vert førd vidare.Som Ivar Aasen seier det i songen: "...at når fedrane sjå att på jordi, dei kan kjenna sitt folk og sitt land".

Her har eg laga ei liste over namn eg har funne i eit par store aviser det siste året:
JENTENAMN: Aline, Andine, Anina, Angelica, Alseda, Asgerd, Asora
Borgunn, Cassandra,Eialin, Eili, Eiri, Freidis, Gølin,
Hane, Hagny, Henna, Hildri,Ingeride, Iril, Ithilie, Ive,
Jasine, Jørgny, Laurine, Margine, Mode, Oddlaug, Siglinde, Sindri,
Theodine, Thilla, Tia, Tomally, Tønni, Tåre, Vega.

GUTENAMN: Adler, Alde, Bergtor, Bergsvein,Eimund, Eiler, Folmar,
Hallgrim, Hartvig, Heli, Herdag, Hogne, Haagen,
Jofrik, Jonar, Jorodd, Judolf, Kolgrim, Magnulf, Mimen, Modolv
Neving, Niri, Skage, Skjak, Tolli, Tyke, Vedstein, Vermund, Viljar,
Øyalf, Årstein.

Namn med ein spesiell stavemåte: Alic, Audunn, Biörn, Elinn, Linnëa, Søllvy,
Torsander, Trånd, Wetle.

Og dei tøffaste til slutt:
Audun Jarl og Frigg Ottar er sysken; det er også Hauk, Eira og Jardar. Likeså med Eiri, Bjor og Tyri.

Har du nokre namn eg kan ta med på listene mine. I jola skal vi ha familieselskap med tevling. Då vil Æ SKRIV NAVN.