fredag 11. juli 2008

Wenn jemand eine Reise tut, hat er 'was zu erzählen

Denne byrjinga på eit tysk dikt frå 1786 hadde eg tenkt som overskrift på bloggen etter Estlandsturen hainn te mæ og eg gjorde tidleg i juni . Vi var nokre dagar i Tallinn før vi reiste med buss til øya Muhu. Vi opplevde mangt og mykje, og eg hadde store planar om ei reiseskildring. Men det skjedde andre og viktigare ting i livet mitt. Og eg gjorde på nytt ei reise til fødebyen.

Mi kjære, gamle mor på 96 år fekk slag natt til 18.juni, og vi skjøna at det gjekk berre ein veg. Eg fekk vere hjå henne dei siste dagane og nettene, og eg gret mang ei tåre den tida. Det var ei fredfull stund då ho sovna, fredag morgon, den 27.juni. Eit langt liv var til endes. Men minna vil leve. Det går ikkje ein dag utan at eg tenkjer at mamma sa det slik, eller ho ville ha gjort det sånn. Ho ville ha ei "pen begravelse", og eg trur ho ville ha likt den måten vi syskena ordna alt på. Ho fekk både "Den fyrste song eg høyra fekk" og "Fager kveldsol smiler", og medan organisten spela nydelege tonar før presten kom inn, "dansa" Prinessa på 4 år foran kista til ære for Oldepy. Det hadde Oldepy likt, det er eg sikker på - ho hadde smilt og klappa.

Trondheim viste seg frå si aller beste side denne fredagen gravferda var, det var steikevarmt. Ein slik dag ville mamma ha likt seg i hagen på Tiller, sitjande i ein god stol, med solhatt og med eit ynskje om å bli brun på armane. Vi var der, hennar born, svigerborn, borneborn -sume av dei med ektefeller - og oldeborn. Og det vart ei fin og verdig avslutning på dagen.

1 kommentar:

Hilsen fra landet sa...

Gode ord og minner.... og så godt å tenke på all kjærlighet fra hennes nærmeste som hun har vært omsluttet av - både fra nær og fjern. Hun lever videre i dere alle, både i tankene men også i barn og barnebarn rent fysisk men også alt som hun har lært dere og videreført av sine verdier til dere. Høres ut som en vakker begravelse. Varme tanker til deg.