No ser eg atter slike fjell og dalar som dei eg i min fyrste ungdom såg.
Og same vind den heite panna svalar.
Og gullet ligg på snjo som før det låg.
Ok, då! Eg veit vel at dette diktet er Rondane av A.O.Vinje - og bileta eg syner fram er frå ein annan kant av landet. Men eg tykte dei passa så godt til kvarandre.
Og i desse fjella har eg vandra i snart 40 år, frå min fyrste ungdom. Ja, i barndomen var ikkje desse fjella i tankane mine ein gong. Men mangt endrar seg.
Her var den fyrste lange kvileøkta. Dei fyrste åra eg vandra her, hadde ikkje denne tjønna namn. Men dei tre som vandra her år etter år, meinte at ved dette vatnet var det så godt å kvile - ete ei skive og kanskje ein jogurt og så drikke seg utyrst av den siklande bekken. Det kom nok fram mange namne-framlegg, og det vi enda opp med vart KLIVE-tjønn. Namnet står ikkje på noko kart, men den vandrande klanen som no har fått 3 fleire medlemer, veit kor dette er.På ei veke har eg gått denne fjellturen 4 gonger. I steikande sol og med sveitte i panna og langs ryggen. Det var så tørt i fjellheimen at eg kunne gå i sko heile vegen. Sekken var passe tung, og eg brukte like lang tid som i min fyrste ungdom. Det er eg mektig stolt av!
Det vart gode dagar. All matlaging var ute i det fri. Eg var snar til å ta på meg oppgåva som kokke og oppvaskar. Dei tre eg var i lag med hamra og saga og reiv og bygde. Så late dagar var det ikkje . For dei. Men eg hadde no med spitet mitt og boka mi (Stalins kyr av Sofi Oksanen) og var vel nøgd med opphaldet.
Det vart gode dagar. All matlaging var ute i det fri. Eg var snar til å ta på meg oppgåva som kokke og oppvaskar. Dei tre eg var i lag med hamra og saga og reiv og bygde. Så late dagar var det ikkje . For dei. Men eg hadde no med spitet mitt og boka mi (Stalins kyr av Sofi Oksanen) og var vel nøgd med opphaldet.
4 kommentarer:
Så koselig å se disse bildene fra heia. Vi er hjemme nå. etter en langtrukket hjemreise, mer om det siden. Vi har hatt en alletiders ferie, slappet godt av og det vet jeg og at du har gjort blandt matstell ut i det fri. Klem
Jeg tror nesten jeg kjenner igjen den stranda -- eller er det sånn at alle fjellstrender ser like ut??
Kalde og pene er de ihvertfall.
JA!!! Jeg vet hvor dette er, og jeg får nesten klump i halsen når jeg ser bildene. Så vakkert, så spennende og så gode minner. Og der ligger det enda! Til og med med restaurering der i bua og tatt vare på med alt arbeid og slit det innebærer når det er såpass langt fra allfarvei.
Og nettopp dette med at det ikke er så tilgjengelig er kanskje med på å bidra til magien. Tenk at jeg ikke har vært her med MIN kjære... det burde vært rettet på. Skulle gjerne vært der sammen med ungdommene deres, bror og dere selv. Det hadde vært noe!! Leirbål og historier i tussmørket :drømmer:
Vakre bilete og gode ord frå Heimsens Heiar. Her er det støtt godt å vende attende. Og gama er det når ein vere der fleire, dele matkvildene, arbeidet og låtten kring grua når det skymar mot kveld. Gler meg alt til å kome attende! :-)
Legg inn en kommentar