lørdag 20. juni 2009

Søteplehagen min - til glede og nytte

Det stod ein gammal apal i eplehagen vår
som ikkje hadde blomstra på mange Herrens år.
Og folk som såg han, meinte: "Hogg gamle kraken ned,
og ta han med til byen og sel han vekk som ved".
Men treet stod og kviskra så berre eg forstod:
"Det er visst ingen lenger som bryr seg om meg no."

Eg sa: " Eg bryr meg om deg, om det kan hjelpe litt."
"Å, gjer du det", sa treet, då skal eg gjere mitt."
Og aldri før i verda har noko epletre
hatt slike gode kvister å bere eple med.
Snart bogna dei av eple med runde, raude kinn,
og vi tok til å ete så magen snart var stinn.
Di meir vi åt, di fleir dei vart!
Vi undrast storleg etter kvart.




Ja, akkurat slik er det i eplehagen vår og, slik som Ruth Orbach skriv om det i "Eplegriser", biletboka som er omsett av Hanna Midtbø.
Når hausten er her, har vi kasse på kasse i kjellaren. Vi har ete det vi har orka av Transparente Blanche og Summerred. Ja, eg likar no best Säfstaholm. Dei kosar eg meg riktig godt med. Prinsar og Silkeeple likar dei andre i familien. Filippa og Lobo gøymer vi til vinteren, dei raudlette Lobo- epla er flotte å ta fram til jol og pynte med på fruktfat. Vi lagar eplekaker og eplepai, eg turkar epleskiver og drysser på kanel og litt sukker. Nam, nam.

Vi gjev bort eple til alle som vil ha. Men endå er det mykje att.
Kva då? Jo, for nokre år sidan gjekk vi til innkaup av kvern og saftpresse. Fyrst vert epla vaska og delte, og stygge flekkar o.l. skjer vi bort. Bytte på bytte med eple gjeng oppi eplekverna og vert malne sund. Når det store karet er fullt med ferdigmalne eple, går vi til saftpressa.


Vi "pakkar " dei malne epla inn i fiberduk. Imellom kvart lag legg vi ei plastplate. Vi tek 3 -4 lag til kvar pressing. Ein hydraulisk jekk på 10 tonn hjelper til å få kvar ein eplesaftdråpe ut av fruktmassen. Det vert berre skal og eplekjerner att. Siste året har vi minst pressa 4 gonger, og kvar gong har vi fått 60 - 70 liter saft.




Fin-fin eplesaft, som eg fyller på store plastflasker. No puttar vi dei i frysaren. Dei fyrste åra pasteuriserte vi safta, men ho var ikkje holdbar så lenge. No har vi saft heile året. Og dersom vi let flaska stå nokre dagar på kjøkenbenken, vert det den flottaste cider.
Kjem du innom, skal du få smake!
Og sidan gjer vi klar til fest kvar haust når treet bognar,
for fugl og folk og lodne dyr dei kjem når epla mognar.
Til neste år må også du ta med deg dei du kjenner
og kome hit på eplefest, så blir vi fleire venner!