søndag 25. mai 2008

Alle har ein draum-

Ugla er attende i reiret sitt etter ei veke på farting, rundt om i landet. Sidan Ugla og husbonden slutta med sau for eit par- tre år sidan, har vi feira 17. mai ulike stader . Tidlegare år var maidagane dei travlegaste dagane i året, med lamming tidleg og seint. Og det er ikkje få lam som har breka seg inn i livet den 17.

Men no er livet annleis. 17. mai på landet er triveleg og flott, og det er 17. mai i byen også.

Vi feira dagen i Trondheim i år. Søstra spurde om vi ville vere med på feiringa utanfor byen, men nei, det var bylarmen eg ville ha. Og jammen vart vi vekte av korpsmusikk, det var plent som i gamle dagar. Morgonen var kald, men med ulltrøye og ullvottar og den berømte halskluten var vi budde på det meste. Det var eit fargerikt barnetog, små og store born i det finaste dei hadde, og det var hurrarop over alt. Det var rørande å sjå dei små skuleborna vifte med flagget og vi høyrde dei syngje - både "Alle fugler" og "Mellom bakkar og berg".

Det artigaste var no Borgertoget. Der stilte dei opp både spreke gymjenter, karar med flotte bartar og mustasjar, korps som både spelte og song, drilljenter, polsdansarar og skigåarar. Alt i ei herleg blanding. Det vart tid til besøk på sjukeheimen og ein god familiemiddag.



Alle har ein draum! Min draum har i mange år vore ein tur til Fosen, og helst til Bjugn. Mange har ledd av denne draumen, og dei har spurt - kvifor akkurat der? Det har no vore mitt ynskje, og i år vart det oppfylt.

Nokre vener henta oss, og vi tok vegen til Agdenes og ferja over fjorden til Brekstad. Vi køyrde rundt om på Ørlandet, og som bror min seier: Som landet, så folket - flatt og vindfoillt.



Bjugn og omland var eit flott rike. Store, velstelte gardar, nysådde åkrar, svaberg og sjø .

Artige stadnamn som Koet, Kopparen, Garten, Gjølja - kanskje vi må prøve å finne tydinga.

Vi kom ikkje inn i Austrått-borga, borga som m.a. har vorte kjend i skodespelet til Ibsen: Fru Inger til Austrått, så vi må nok tilbake til denne delen av landet for å få meir kunnskap om borga og hendingane der gjennom hundreåra.



På denne ferieturen reiste vi med tog og buss og bil. Dersom ein har godt fylgje på toget, gjer det ikkje noko om turen tek mange timar. Denne gongen reiste eg med Anna Gavalda, og Hainn te mæ heldt seg framleis til Märta Tikkanen. Dei var og med på tilbaketuren, for når ein er på familiebesøk, har ein viktigare gjeremål enn lesing. Mi gamle mor besøkte vi på sjukeheimen kvar dag, og gammeltanteungan' var vi på bytur med.



På heimturen stoppa vi eit par netter i nærleiken av Aulestad, og der fekk vi innvie eit ny-gamalt gjestehus i "shabby chick"-stil, og der sov vi som nokre blomar i ei himmelseng.



Det var ein ferietur med trivelege samver med familie og vener, og jammen vart vi kjende med nokre nye, koselege folk og.



Men i morgon den dag må æ hiv mæ roint og få orden på kjøkkenhagen min. Det eg sådde inne før eg reiste, står bra - takk vere gode vener som vatnar og tek inn avisa. Det er ikkje bare bare å reise bort i våre dagar, ein lyt ha nokre til å sjå etter og halde oppsikt både med det eine og det andre-

søndag 11. mai 2008

Jorda som skapar

Tenk det; 2008 skal vere FNs internasjonale potet-år.
Så bra. FN vil at fleire skal dyrke potet', det kan redde fleire frå svolt.
Dessutan, den maten som reiser kortast, er den maten vi sjølve dyrkar. Den poteten vi set i jorda i dag, kan vi hauste i august og september. Er det noko betre enn dei fyrste nye potetan'?

I Noreg er det minst 1 -ein- million hagar, kvifor er det ikkje fleire då som dyrkar sine eigne potetar? Eller grønsaker? Eg har lese at det trengst ikkje meir enn 20 -30 kvadratmeter jord for å dyrke nok grønsaker til ein person. Kvifor er det då så mange som heller vil ha plen - og kaupe dei sprøyta feilfrie grønsakene på butikken.
Hagen gjev også mosjon, og den kan gje reduserte utslepp av klimagassar. Berre fordi maten ikkje treng transport!

Dette er ein hyllest til poteten.



Poteten kom frå Sør-Amerika til Europa på 1500-talet. Til Noreg kom den på 1700-talet, og det var prestane som skulle gjere den kjend for alle. Ordet "potet" fekk vi frå det engelske ordet"potato" og det spanske ordet "patat". Her eg bur no, seier dei jordeple - eller berre eple. På fransk heiter det "pomme de terre"- det er eple frå jorda. I Sverige seier dei"jordpäron" . Danskane seier "kartoffel", det kjem frå italiensk. Der seier dei "tartufolo".

I Noreg har vi 32 godkjende sortar. Dei vi har dyrka gjennom åra er: Kerrs pink, Pimpernell, Kong Georg, Snøgg, Beate og nokre blå - svært tidlege. Alt det ein kan bruke poteten til:
Lefser, potetsuppe, eplekaker og eplegraut. Ja, og så akevitt. Under krigen, fortalde mor mi, brukte dei potetmjøl i baksten som erstatning for kveitemjøl.

Eplekaker og eplegraut må ikkje forvekslast med æpl'kak og desserten æpl'graut.
Fyrste gongen eg fekk smake eplekake, sa svigermora mi at ho hadde laga 60 eplekaker den dagen. Hjælpe mæ, tenkte eg - ei byfrøken - eg lagar no berre ei i gongen. Men så viste det seg at det ho hadde laga var det eg kalla potetkak'.

Eg har høyrt sagt om Frostabonden at når han søv, så snorkar han på innpust , og på utpusten kjem det potet' og pæng.



Eg har i dag leita i mitt rikholdige bibliotek etter eit potetdikt. Men anten er biblioteket for lite eller så er det ikkje skrive noko potetdikt. Eg fann til slutt ein hyllest-song til poteten:

UNDER BONDENS AGER

Under bondens ager,
snedig skjult i jordens skjød,
ligger trinn og fager
en potet som død.
Bonden er en listig rev,
tar poteten opp med grev,
gjemmer den blandt ost og kål.
Bondemannens skål!

Dypt i bondens kjeller
råder gravens dysterhet,
inntil bonden selger
hele sin potet.
I en sekk av spunnet hamp
spent bak bondens geile gamp
stiler den mot høie mål.
Bondemannens skål!

Bent til Lysholmgården
ruller vår potet på hjul,
der blir den omskåren,
brent på sorte kull,
destilleres hen og dør,
men står opp i ny kulør
som fugl Phønix fra sitt bål.
Akevittens skål!

Skål for bondens ager,
skål for hans poteter små.
Bondens viv er fager,
skål for henne og.
Skål for bondens hest og høi,
skål for vogn og seletøi.
Skål for den som uten skam
drikker Lysholms dram.
(Frå Smørekoppens visebok)

søndag 4. mai 2008

KOM MAI MED BLAD OG BLOMAR -

Mai månad tek prisen. Det seier til og med Alf Prøysen i Året rundt-visene.
"Det er jeg som kan vifte i brisen,
med et flagg som er rødt, hvitt og blått.
Jeg har bjørker med slør over stammen,
jeg har gromuld for alt som vil gro.
Jeg har allting som holder oss sammen,
i det landet der nordmenn vil bo."(frå minnet har eg teke denne songen, kan hende skriv eg noko feil).
Heldige er alle dei som er fødde i mai. Store og sterke er mange, med tru på seg sjølve, og det skal mykje til for å vippe ein tyr av pinnen.

Mai, med grønt lauv, kvitveis, leirfivel og blåveis. Eg har sett bakkar fulle med slike blomar i dag, på mi søndagsferd gjennom Telemark. Sol og varme i ryggen, der vi sat med tekoppen i handa ved Bandak. Konfirmasjon fleire stader i dag, og dei flagga rundt om på gardane.

1.mai er og ein flaggdag. Då eg var lita var det ein dag vi pynta oss og gjekk til byen. Mamma, pappa og "3 søte småbarn med øyne blå". Småskoene var nypussa, sløyfer i håret på to av oss og eg hadde fått ny pjekkert. Dæsjåmitt, så fin, sa syster mi. Ho gledde seg alt til ho skulle arve den om 4 år. Vi skulle fingå til byen. Over elva, som er utmerka til å spøtt' i, og til midtbyen. Der skulle vi sjå på toget, og eg gledde meg til all hornmusikken. Musikkorps hadde tidleg om morgonen kome inn i gata der vi budde og spelt oss opp av dynene.
Musikkorps,ja. Eg saknar det her eg bur no . Eg har attpåtil lånt bort bilen min med CD-spelar, så eg får ikkje spelt Sousa-marsjane mine før i juni. Stundom, når eg er åleine, opnar eg kjøkenglaset på vid vegg og lar "Liberty bell" ljome utover garden. Ja, vi har alle vårt.!

Denne veka har eg ikkje lese eit ord. No er det hagearbeid, og den som har skvallerkål i hagen sin, kan aldri sitje på rumpa. Her viser ein at ein har tolmod. Skavallerkålen har Hainn te mæ og eg kjempa mot i fleire år. Vi gjev oss aldri. Ialle fall ikkje i år. Her skal alt vere økologisk, så ikkje ein dråpe gift kjem i min hage.