lørdag 15. januar 2011

MOT SOLEGLAD

Det stig av hav eit alveland
med tind og mo,
det kviler klårt mot himmelrand
i kveldblå ro.
Det er 87 år i dag sidan forfattaren Arne Garborg døydde. Og det er 82 år sidan Martin Luther King vart fødd. Denne dagen er offentleg høgtidsdag i USA.

Det er framleis vinter med snø og kulde her i sør. I dag var det 45 cm snø, og eg trur det er lenge sidan vi hadde så mykje. Det er reint og kvitt overalt. Hagen er full av rådyr-spor, dei leitar etter mat. Dei har funne avfallsdungen bak løa, der vi har kasta avfall etter eplepressinga.





I hønsegarden plukkar småfuglane opp restar etter hønene. Dei er igrunnen svært nøye på kva dei et. Eg kasta ei sitronskive inn til dei ein gong, og ei høne kom flaksande og tok sitronskiva i nebbet. Men ho kasta henne snart ifrå seg. Då var ei anna høne på pletten og ville stikke av garde med sitronskiva. Men ho tok ikkje mange stega før ho og kasta henne. Difor har eg to avfallsspann når det gjeld matavfall. Epleskrell og potet'skrell, sitronskiver og appelsinskal er noko av det som går i boksen til rådyra - medan hønene får kjøtbein, brødmat, potet' og saus
- og hønekraftfor. Hønene mine trivst og har det i grunnen bra etter vinterforholda.




Her ein dag sleppte eg dei ut i hagen. Det var før all den snøen hadde kome, og eg meinte dei hadde godt av litt mosjon. Dei trippa litt omkring, men tykte nok dei vart kalde på småfotan' og ville inn i huset sitt att. Der inne har dei det godt med mykje høy og varmelampe, så det nauar ikkje. Og no er lukka fullkomen - både for dei og for meg. Dei har starta å verpe att. På tre dagar har eg no fått 9 egg! Det vart kjempegode painnkaka til middag i dag!




No ventar vi på våren. Dagane er litt lengre, og faktisk - det fyrste fivreldet har kome seg inn i stoga.

søndag 2. januar 2011

Godt nytt år

GODT NYTT ÅR !
Jolehøgtida er på hell, og eg vurderer sterkt å hive ut joletreet i morgon den dag. Det ryr jo heile tida. Gullungen skulle vere smart, og ho helte varmt vatn i joletrefoten slik at treet skulle få det betre inne enn der det stod ute i skogen i nesten 20 minusgrader. Men overgangen vart for stor. Det veit vi jo, vi som har vore i badstoge og så rulla oss i snøen. (Eg gjorde det ein gong i ungdomen. Aldri meir!)
Men elles er treet riktig fint. Med ljos og flagg og kuler. Ingen strikka-kuler kom på treet, enda eg har laga ein masse. Dei havna i mange jolepakker som vart sende hit og dit. Dei som ikkje har fått kule i år, ynskjer seg kanskje til neste år? Eg strikkar gjerne. No spørs det om det vert mange gama fjernsynsprogram i det nye året. Det er nemleg då eg tek fram spitet, framom skjermen går strikkepinnane som olja lyn.



Det har vore sers kaldt dei to siste månadene. Men den som har helge-ansvar for eit lite hunde-gull, må ut - enten det er 20 pluss eller minus. Det er jo berre å kle seg. Lag på lag med ull. Og i sola var det nesten godt. Men hunden med det vene namnet Haust må jo også ut morgon og kveld, og ikkje berre når sola skin. Då kom eg på noko lurt. Eg gjekk nede på jordet
og let Haust springe fritt. Saman sprang vi rundt og rundt hekken. Haust etter og eg føre, (eller var det omvendt?) og etter ein halvtime hadde vi trimma nok. Tykte eg.
Då gjekk vi inn og vermde oss framom omnen.
I desse kalde dagar er det rikdom å ha mykje ved. Vi er styrtrike, for vi har ved både inne og ute, heime og på heia. For den del kan Fimbulvinteren berre kome att.