søndag 3. januar 2010

Genseren te'n Johansen

Og hør litt, min kjære venninne,
som byder på bollefest,
i stamkneipa mi kan du finne
folk, bedre enn mang en prest.
Og de tok mot en sjømann med ære,
og sånn som han stod og gikk
og om genseren var slitt,
fikk det være,
de passa sitt eget bestikk.





Eg kom på denne songen då eg såg Gullungen i Genseren sin her ein dag. Songen om Johansen og genseren hans høyrde vi i mang ein Ønskekonsert på femti- og sekstitalet, og jammen kunne eg mange av versa i dag og.
Genser'n te Gullungen er og ein slik som har vore mykje i bruk. Eg arva genseren av ei kusine, og vinters tid i fødebyen var det i mange år skulegenseren min. I eit gamalt fotoalbum har eg til og med bilete av mor mi på ski i denne genseren. Ho fekk låne den av meg ei påske vi hadde skirenn utanfor Jonettaplassen. Eg flutte til Tigerstaden og tok genseren med, og etter kvart hamna både eg og genseren her i fjellheimen.
Gullungen tok genseren med, dei åra ho "gik omkring og sultet i Kristiania, denne forunderlige By som ingen forlater før han har faat Mærker av den...". Ja, eg trur ikkje ho var svolten dei åra ho var der, og eg trur og ho hadde andre genserar. Eg vonar og trur at ho hadde genseren med på vinter-telt-turen til Hattfjelldal og på sumar-fjellturane her i Finndalen. Og no er genseren i bruk mest kvar dag der ho køyrer rundt i dei 7 kommunane sine og hjelper store og små dyr.

I frostnetter opp i Alaska
var "iglooen" god å ha,
eller når troperegn plaska,
ei hytte av palmeblad.
Eg har og min "Johansen-genser" i dag. Utanfor jobben min her ein dag trefte eg på ei venninne, og ho spurde om eg hadde fått meg ny vinterjakke. Den var så raud og fin.
Eg lo litt, og takka for komplementet. Ja, jakka var ny den. For meg!
Men eg hadde arva ho etter mor mi, og om jakka var kjøpt på åtti-, nitti-, eller til og med på sytti-talet kunne eg ikkje vite. Eg hadde sendt jakka til rens og fått ho tilbake - som ny. Varm og god.
Dei siste åra mor mi levde, pynta ho seg i denne jakka når ho skulle på bytur med syskena mine. Ja, ho kunne ikkje "fin-gå" då, men ho vart trilla rundt i rullestol.
Med den raude alpelua på toppen av krøllane og med litt munnraudt på leppene,
var ho klar for Byen.