onsdag 30. desember 2009

Sokkar til glede og nytte

Den lisle jenta ho e so vare
ho kan'kje spinne, ho kan'kje karde
ho kan'kje spit' seg ein leggjesokk.
Men ho fær friarar likegodt.
Stev frå Setesdal






Ei strikkerske har allstøtt garnrestar liggjande, og det skal berre eit par pinnar og eit kveldsbel
så har du ein maskot ferdig. Og det skal ikkje meir enn ei raud topplue - vips, så er det blitt ein nisse. Som du puttar i eit brev eller legg på toppen av ei pakke, og mottakaren får seg ein god latter.

Har ein pinnar og garn tilgjengeleg, har ein det aldri kjedeleg. I dag er ikkje strikking naudsynt, trur kanskje det er vel så billig å kaupe sokkar og vottar på bua. Men eg trur at det du lagar og gjev bort, er så mykje varmare. Mottakaren kjenner sikkert varmen frå hendene dine når dei nye sokkane kjem på foten. Eg hadde 20 par sokkar liggjande då eg skulle til å pakke jolegåver. Mange vart sende av stad til fjern og nær.
Neste år får du kanskje sokkar av meg!


lørdag 19. desember 2009

Advent

Det er kaldt, det snør ute, og det er advent.
På kjøkenbordet står adventsljosestaken Hainn te mæ laga for over 30 år sidan. Ikkje noko krimskrams eller utskjeringar; berre ein halv bjørkekubbe som er godt høvla slik at han står støtt på bordet. 4 hol, akkurat passe til 4 lilla ljos.

Det er tid for brevskriving og kakebaking. No i kveld kjenner eg at eg er i rute; eg har vaska golvet og "borre" ved. Eg har endeleg fått baka nokre sortar, men peparkakene vantar. Gullungen har sagt at dei kjem ho med; ho har kjøpt ei ny peparkakeform, ein hund, (vi har jo dusinet fullt frå før) så i år vert det berre hundepaparkaker. Ho vil vel at vi alle skal sjå og vite at ho endeleg har fått kvalp.

Ljos er viktig i denne tida, men det er også jolekalenderen. Somme kallar det for adventskalender, men i mi barndoms jol var det Jolekalender.
Så langt tilbake som eg kan minnast, har vi hatt jolekalender. Den fyrste fekk vi nok midt på femti-talet. Mamma kjøpte ein som hadde 24 luker som vi skulle opne. Det var gjerne bilete frå bibelsoga dei fyrste åra. Seinare vart det med ulike nissar . Etter nokre år fann vi bittesmå plastfigurar inni lukene. Det var spennande, og eg trur eg har nokre av dei enno. (Når eg snart skal ha loftsrydding, skal eg jammen sjå om eg kan finne dei att).

I dag har vel dei fleste ungar sin eigen kalender. Somme har kanskje fleire; kanskje ein heimelaga og ein med sjokolade. Eg måtte dele kalenderen med mine to yngre sysken. Det finaste biletet eller den flottaste plastfiguren var sjølvsagt i luke nr.24.
Kven var så heldig å få opne den? Eg var størst og kunne både telje og rekne. Eg fann ut at den som opna sist av oss tre, ville vere den heldige som fekk opne luke 24. Å opne luke nr.23 var nesten like bra, og då måtte du starte med å opne som nr. 2. Dette skjøna bror min; vi var like gløgge! Men syster vår, ho var så lita at ho stråla over heile andletet når vi sa at ho kunne opne den fyrste luka. Ho undra seg i mange år over kvifor ho aldri fekk opne på jolekvelden. Sånn er det berre, sa bror min og eg - og så lo vi bak ryggen hennar.
Eg vonar at ho har tilgjeve oss. Kanskje eg må lage ein kalender berre for henne. Ho likar helst heimelaga gåver, så dersom eg skal bli ferdig til neste jol, må eg nok starte på nyåret.

Eg har lese at det var i Tyskland at dei fyrste kalenderane vart laga. Det var i 1904. Dei hadde helst bilete frå bibelsoga. I Noreg vart dei fyrste adventskalenderane kjende på slutten av 1940-talet. Det var Norsk speiderpikeforbund som produserte dei.
Mange av oss har vel heimelaga kalenderar - som går i arv. Det er moro å lage til og finne 24 gåver. Men stakkars ho bestemora eg veit om som har 4 borneborn. Ho lagar til 96 gåver ! All ære til henne!