lørdag 29. mars 2008

Laurdag for store og små

Det er siste laurdagen i mars, og det er snø i hagen og på plena. Eg må nok gje mine vener, småfuglane, mat i dag og. I fleire år ynskte eg meg eit lite fuglehus til å ha fuglemat i - og tru det eller ei; ei jol fekk eg det i gåve. Og det er ei gåve eg stadig har glede av. Det står på ein påle utanfor verandaen, og eg kan sitje ved kjøkenglaset og fylgje med. Fugleboka er innan rekkjevidde.Det er helst kjøtmeis og blåmeis som kjem. Når blåmeisene kjem i flokk, kallar eg dei for B-gjengen. Elles har vi hatt granmeis og spettmeis. Dompapen kjem ikkje på brettet rundt huset, men eg har sett han og kona nede på bakken eller i syrinen like ved. Grønfinken kjem i flokkar. Nøtteskrika sit stundom i eit av epletrea, og ved joletid var det ein flaggspett her.



Dette minnar meg om soga om lærarinna som var på tur med småskulen. "Sje, der sit ein føggel",sa ei lita pie." Nei", sa den vaksne." Dette er en ful." "Jammen, hainn va no bra lik ein føggel,ja", sa pia.

I dag luktar det laurdag i huset. Det er slutt på grønsåpelukta. No er det fiberklutar og moppar som tek smuss og støv. Det er nybakt brød på kjøkenbenken - og ein heil haug med "kanel i svingane" (kanelbollar). No skal eg lage meg ein god kopp te og smake .

Her er oppskrifta:
150 g margarin 
5 dl mjølk
50 g gjær
1 egg
1/2 ts salt
125 g sukker
2 ts kardemomme
1 1/2 l kveitemjøl

Fyll:
150 g margarin
12 ss sukker
4 ts kanel
 
Smelt marg og varm mjølka. Ha i gjær og alt det andre. Hev deigen i minst 45 min.
Lag fyll og varm dette til ein graut.
Del deigen i 2 og kjevle ut kvart emne til ein rektangulær leiv, smør på fyllet, brett saman og del opp i ca 13 lange remser. Tvinn og knyt og legg dei på steikebrett. Etterhev godt, 45 minutt. Steik dei i 8-10 min på 225 gr.

mandag 24. mars 2008

Bibliofiolen skal no prøve seg på bloggen - for fyrste gong - åleine.

Eg har lånt bort kameraet mitt, det digitale, så no vert det ikkje bilete meir . (Ha, ha, eg kunne ikkje bruke det heller) Så mangt å lære for ein tilårskomen fiol.
MEN eg har lært at dersom du trivst med deg sjølv og den du er, vil du truleg like dei du treff på, same kven dei er.
Dette sitatet har eg funne i ei bok, og det er heilt sant.

Eg ventar på våren, slik at eg kan finne fram hageutstyret mitt og så gulrøtter, erter, salat og skvåsh. Blomar og, dersom vi kan ete dei. Ringblomar t.d. Alle blomar med officinales i det latinske namnet sitt kan ein ete. Eg trudde eg kunne finne nokre grøne strå av graslauken i påska, for det var jo mest berrt før vi dro på ein liten påsketur til Fivrelet i Bergstaden (den i sør). Ha, då vi kom heim -(etter å ha køyrt i kolonne over fjellet) var hagen heilt kvit. Snøen hadde igjen lagt seg. Det tek nok mange dagar - kanskje veker- før eg igjen kan syngje "enno ein gong fekk eg vetren å sjå for våren å røma". "Flaumen går, i Noreg er vår" har eg derimot vore med på å syngje av full hals. Det var då bygdekvinnelaget mitt skipa til fylkesårsmøtet no på kvinnedagen.

fredag 21. mars 2008

Vottar med vri

Finske lagnadar



Norden les finsk i år, og dette er ei av dei aktuelle bøkene:
Tikkanen, Märta: To: scener fra et kunstnerekteskap. Gyldendal 2006. Biografi.

Frå bokomslaget:

"En selvbiografisk roman om kjærlighetens enorme styrke og sårbarhet. Märta og Henrik Tikkanen levde sammen i nesten tretti år. To kunstnere under samme tak, to mennesker som elsket hverandre lidenskapelig, men som hadde store vansker med å få hverdagen til å fungere. Han tilhører en annen tid med sine stadige krav om oppmerksomhet og en hyperaktiv kreativitet som bare flasken kan dempe. Hun er en heltidsarbeidende firebarnsmor med en drøm om to mennesker som står side om side, en kvinne som tar nettene til hjelp for å gi uttrykk for alt som brenner inne i henne. Begge har i skjønnlitteraturen skrevet om den andre og om samlivet, Märta blant annet i Århundrets kjærlighetssaga og Rødhette. I denne boken gir hun en åpenhjertig skildring av deres ofte kaotiske tilværelse. Boken er et sterkt vitnesbyrd om kjærlighetens enorme styrke - og sårbarhet. Boken er illustrert med tegninger av Henrik Tikkanen. I 1979 fikk Märta Tikkanen «Nordiske kvinners litteraturpris» for diktsamlingen Århundrets kjærlighetssaga."