tirsdag 3. november 2009

Spøkelse ved høylys dag??

Her ein dag - det var endåtil Allehelgensdag, trudde eg det var kome eit skrømt inn i huset mitt. Eit skrømt som var interessert i den nye joggebuksa mi. Så ny var buksa at prislappen sto på . Eg sto med buksa i handa - og etter ein augneblink eller helst to, var buksa borte. Ok, det hender at eg gløymer nokre småting - som eit forfattarnamn eller ein tittel. Det hender og at eg legg borte noko på ein lur plass, og så kjem eg ikkje i hug kor det var. Men denne gongen var det ikkje noko lite, det var EI BUKSE!

Eg hadde teke ut nokre klede frå ein koffert. Noko hamna i skittentøykorga, og noko vart lagt i klesskåpet. Kofferten sette eg på loftet. Eg skulle ta ein dusj, og etterpå skulle eg ta i bruk ny-buksa. Men kor var ho??

Eg leita høgt og lågt. Sjekka alle fire dører. Ingen kunne ha kome inn, alle dørene var låste. Det er vel berre skrømt som går gjennom låste dører? Buksa var borte. Eg sjekka i kofferten på loftet, i klesskåpa, og eg var ein tur i alle rom i heile huset. Eg hadde visserligen stått med buksa i handa. Eg hugsa jo kor god og mjuk ho var. Men kor var ho??

Eg måtte le litt av meg sjølv der eg for rundt og leita. Det var jo Halloween, tida då alt kan hende. Men kvifor var berre buksa borte?
Tåka kom sigande, og det var helst ei trolsk stemning nede i hagen. Epletrea vaia i vinden, og rett som det var fall eit eple ikkje langt frå stammen. Eg gav opp leitinga- og fann fram spitet mitt og lydboka mi (Mors bok av Margaret Skjelbred).

PLUTSELEG slår eit minne ned i skolten. Hadde eg ikkje opplevd noko liknande?
Jo, det var ein av desse varme sumarane i barndomen, den gongen vi budde nesten heile sumaren på Jonettaplassen.

Mor mi hadde kjøpt ei ny khakibuksetil bror min. Men fyrst skulle eg bruke buksa. Det var ei grøn bomullsbukse, med 4 gode lommer, 2 framme og 2 bak - med plass til alt ein hadde bruk for i det daglege livet på landet. Buksa hadde gylf. Det kunne jo ikkje eg ha. Den gongen hadde jentebuksene glidelås i sida, men mor mi visste råd. Ho skulle skifte glidelåsen, frå gylfen til sida - og året etter når bror min skulle ha att buksa, skifta glidelåsen plass att.

Men då ho skulle fikse buksa, var ho borte. Vi hadde køyrt med rutebil og drosjebil frå byen til Jonettaplassen, og mor mi kontakta både rutebilselskap og drosjesentral for å høyre om dei hadde buksa vår. Nei, inga bukse var å finne. Så den sumaren vart det ikkje noko ny bukse på meg!

Men kva hende sumaren etter? Jo, då hadde Olaf som vi budde hos, flutt på nokre møbla - på det som eg i dag vil kalle forstog-trevet - men som der og då vart kalla gongen utanfor jomfruburet. Og bak den rosemåla kista - der låg buksa! Det året fekk i alle fall bror min ny bukse!
Denne soga kom eg plutseleg i hug. Eg gjekk sporenstreks ned i gongen i ny-huset og kikka bak den rosemåla kista vi har der. Og tru det eller ei - der låg Stormberg-buksa. Eg hadde lagt buksa på loket, og ho hadde sklidd ned bak kista. Eller var det spøkelset som hadde løynt ho der??