søndag 16. august 2009

NYST MUNDE DET REGNA

Nyst munde det regna så såre,
og det dryper av tre og av runn:
vind og stein, furugrein hev deg rivi,
dei hev sliti di kåpe i sund.
"Om de regner og snor, om det stormar av nord,
uti hugen så leikar dine ord!"
Dansk folkevise omsett av I. Bøhn




Det er mangt ein kan gjere om sommaren om det regnar. Ein kan rydde opp i potetkjellaren og koke dei siste potetan' og lage eplekaker. Så kan ein gå ut i skogen mellom regnbygene og plukke blåbær - eller i hagen etter jordbær - og så setje seg på verandaen med alle godsakene.
Og kjem det då ei regnskur, er det berre å finne fram parasollen og leike at det er ein stor paraply. Det går det og!






Ein kan og sitje inne og saume nye gardiner. Og ein kan rydde på loftet og finne ut kva for gamle klede ein kan klippe opp til matt'filler. Det er eit arbeid som helst passar i friluft, men ofte når eg har teke med meg sekken med gamle klede ut i det fri, så har det kome ei skur. Og i all hast inn med alt. Litt av eit styr, men det går det og.
På festivalkonsertar kan ein reise om veret ikkje er så bra. Då lyt ein utstyre seg med støvlar, ullgenser og regnjakke. Er det opphalds når du kjem dit, har du sjølvsagt alt i ryggsekken. Men pass på. Inga vassflaske må vere med. Og festival-vaktene stolar ikkje på om du seier at du ikkje har noko drikkanes i sekken. Og det er ikkje fordi dei er redde for at du skal drikke - nei, dei er redde for at EG skal kaste flaska mi på musikarane!! Eg har blitt stoppa 2 gonger. SÅ mistenkeleg ser eg ut.
Vi har reist ein del i fylket vårt og i nabofylka i sommarvekene, og det er ikkje mange utstillingar vi ikkje har sett. Mange flotte måleri, av kjende og mindre kjende kunstnarar, kunsthandverk og mange artige innstallasjonar. Men den kleshaugen som låg utanfor Låven i Seljord, den lika eg ikkje. Eg vart provosert, men då hadde vel kunstnaren oppnådd det han ville.
Det har vore noko lite besøk her i sommar. 2 små og 2 store Vikingar var her - med liv og lyst kosa vi oss saman. Gullungen og kjærasten ser vi meir til no enn før. Det er stor glede i heimen for at dei har busett seg berre to bil-timar unna.
I gamle dagar - dei fyrste åra etter at eg flutte her sør, hadde vi jamt fullt hus i ferietida. Det hende at alle 5 soveroma var opptekne, og vi måtte til og med ha nokre sovande på sofaen i stoga. Men då hadde eg god hjelp i huset. Det var den gongen då mor mi var rask og før og kosa seg som hushalderske i slåttonna. Då var eg ute med riva heile dagen. No ser ein ikkje folk med river lenger, no er det berre traktorar ute på jorda. Eg må ha blitt gamal.