torsdag 1. april 2010

HAUST er vår

Ja, eg dristar meg til å seie det: HAUST ER VÅR.
Haust er namnet på denne nuskate Border Collien. Eg eig ho ikkje, men eg let som ho er mi når vi er ute på tur. Ho er så snill og vimsat' og full av liv. Når vi har vore borte frå kvarandre nokre dagar eller veker og ho kjem inn i huset mitt for å helse på meg, er ho så glad at ho hoppar i veret - og tissar nokre dropar på golvet mitt. Ja, ja - ho er jo så lita at eg tilgjev ho alt. Ho lærer vel med åra. Som oss andre.




Då eg var skulejente og budde i Byen som har "ei utmerka elv te å spøtt i", var det vanleg at skulevenninnene mine og eg passa ungar etter skuletid. Når leksene var gjorde og middagen fortært, sprang eg over gata og opp for å hente Roar. Han låg i storvogna den fyrste tida, men fekk snart sportsvogn som var lettare å køyre med. I 50-åra var det ikkje mange ungar som var i barnehagen, og mødrene tykte det var godt når trillejentene kom og avlasta dei litt.

Syster mi var meir vill etter hundar. Ho og venninnene hennar gjekk rundt og spurde om å få passe både schæfera og buhundar. Nei, takke meg til ungar. Dei kunne ein ta med på biblioteket og lese for, gje dei mat og syngje for dei.

Kva gjer jentene i dag? Eg trur det er svært få som går rundt og spør om å få passe småungar. Kanskje dei ikkje spør etter hundar heller. Men eitt veit eg. Den som har hest er populær.
Og Fjordingen og Hu islandske vi har i stallen er i vinden.

Tidt og ofte står det små og litt større jenter utanfor døra og spør om dei kan strigle og pusse hestane. Dei tek hestane ut på lufteturar, og dei rir på dei. Så slepp eg å ri. Det har eg nemleg prøvd. Ein gong. Då Fjordingen var 14 - 15 år og sikkert ein villstyring i forhold til no som han er snart 29 år, fekk Gullungen endeleg overtalt meg til å sitje på hesteryggen. Eg kom meg på - og eg kom meg av - med mykje besvær. Etter det slutta Gullungen å gje meg kort til bursdag og jol der det stod at eg skulle få mange gratis ridetimar. Ho såg at eg eigna meg ikkje som rytterske.
Men å gje dyra mat og "møkke" og sjå til at dei har det bra, det er eg flink til.

5 kommentarer:

Hilsen fra landet sa...

God påske til dere også! Skrev til deg på FB nå. Jeg lagde desserten din i dag, den du ofte lagde i påsken. Det bringer frem gode minner om påsken før, sammen med dere!

Du har kanskje rett i at det ikke er så vanlig å passe verken dyr eller barn lenger.. det har jeg ikke tenkt på. Jentene her er også veldig interessert i hest, spesielt storesøster. Vi skal faktisk på ridetime i morgen! Det er to shetlandsponnier. Håper dere har noen fine dager, til tross for været. Klem

Ingalill. sa...

- jeg skal også ha en sånn hund en dag.

God Påske!!

Lilledora sa...

tusen takkk for pengene og god påske!,Hilsen Raven :)

Kathrine sa...

Har hørt litt om den nye hunden til J og G ja:) Fin!

I påska var vi på hytta, og der var det utrolig mange som hadde hund med seg i sporet denne vinteren. I adressa har det vært mye reklame om løypa innover i fjellheimen der vi har hytte, innover mot Sylan, tror kanskje det er årsaken.
Nesten så en blir litt missunnelig på alle karan som har drahjelp. Blir ikke det samme med gammelkatten her..

Lenge siden jeg har vært ved spøttelva, men snart..

Ha fine vårdager:) Her er vår at jeg nyser meg våken tidlig på morgenkvisten. Pollensesong..

:)

Fivrel sa...

Korleis gjeng det med Våren i dalstroka innanfor? Byrjar det verte orntleg tid for hagearbeid snart kanskje? Her er det solfylte morgonar og dagar - men i staden for eksamenslesing i år, er det 12-timars arbeidsdagar. Altså - like travelt, men mykje meir gama! :-)